Vi er her på jorden bare noen få vintre,
så går vi til åndeverdenen:
Profetier fra amerikanske urfolk



Av Birger Heiberg

Overskriften er et sitat av Floyd " Red Crow" Westerman (1936-2007), en av Hopi-indianernes " eldste" . Chief Oren Lyons, en Iroquois fra Onondaga-reservatet nord for New York, sier: " Det finnes en rettighetslov i FN, det burde vært en ansvarslov." Utsagnene er hentet fra en liten videoserie som vi tilfeldigvis fant på nettet. Overskriften på serien er - fritt oversatt - " amerikanske urfolks profetier" . I disse Hollywoodske 2012-tider ble vi nysgjerrige på hva slike profetier kunne inneholde. Vi ble gledelig overrasket.

Medium ønsker å se litt nærmere på hvordan noen indianere i USA ser på vår tid, hva de i tidligere tider har sett vil komme, og hvordan dette passer sammen med den hverdagen vi i Vesten generelt, og Norge spesielt, erfarer.

Skjæringspunkt
Overalt hvor man ferdes i alternative kretser i disse dager, kommer spørsmålet om 2012 opp. Altså mayakalenderens slutt, for å si det enkelt. Ifølge diverse bøker og utsagn slutter kalenderen 21. desember 2012. Spekulasjonene rundt hva dette kan bety, har florert i mange år, og kulminerte i Hollywoods episke film "2012" høsten 2009. Her var det lagt opp til megakatastrofer, store fysiske omveltninger på Jorden samt mange døde.
Andre snakker om at 2012 er året vesener fra andre planeter vil vise seg på Jorden, og noen mer edruelige nettsider snakker om et bevissthetsskifte - altså en endring i menneskehetens energivibrasjon. Den siste tanken er jo selvsagt mest komfortabel, og har derfor ganske mange tilhengere.
Hva som er hva oppe i alt dette, skal vi ikke spekulere i, fordi ingen vet med sikkerhet hva mayaene mente med sine kalendere. Ja, det var mange av dem. 2012-tidspunktet er hentet ut fra bare en av dem. De som husker sin historie, vet at det meste av mayaenes skriftlige nedtegninger ble tilintetgjort av europeernes herjinger. I ettertid var det en og annen europeer med samvittighet som ble bevisst galskapen og etter beste evne forsøkte å samle overlevende mayaer som kunne huske hva som hadde stått nedskrevet. Det vi vet i dag, er for det meste et resultat av nynedskrivinger fritt etter urfolkets hukommelse. Om dagen i det hele tatt er 21. desember 2012, hva som skal skje, og om noe liknende (hva nå enn det er) har skjedd før, vet vi med andre ord altså ikke.
Red Crow sier (fritt oversatt): "Tiden utvikler seg hele tiden. Det er tider for utvikling, tider for renselse og tider for fornyelse. Først kommer renselsen, så fornyelsen. Vi er meget nær dette skjæringspunktet nå."
Fordelen med slike spådommer er at det ikke er vanskelig å si seg enig i dem. Enhver som fortsatt har litt evne til selvstendig tankegang igjen, vil kunne komme opp med samme konklusjon som Red Crow. Forskjellen er at disse utsagnene er hentet fra en spådom og ikke minst historiefortellinger som har gått i arv gjennom generasjoner.
Red Crow sier videre at de ble fortalt at de skulle se Amerika komme og gå. "Amerika dør innenifra. årsaken er at menneskene har glemt sin åndelige kobling til moder jord, glemt instruksjonene som forteller hvordan man skal leve på moder jord." Dette er heller ikke vanskelig å si seg enig i. åpner man øynene, er forfallet overtydelig. Det spesielle er at Red Crow siterer spådommer fra en tid lenge før den hvite mann kom til Amerika.
Hopi-indianerne tror at hvis man ikke forstår hva det vil si å være spirituelt koblet mot Jorden og leve et åndelig liv i pakt med moder jord, vil man ikke klare seg gjennom prøvelsene som ligger foran menneskeheten. I tidligere utgaver av Medium har vi snakket om buddhistenes zenvers om å hugge ved og bære vann på veien mot opplysning. Antagelig er Hopiene og buddhistene på samme kurs.

Verden styres av profittjag
Vi har hørt det før, kapitalismen fører til verdens undergang. De fleste av oss tenker at konkurranse er sunt, for det forteller jo mediene oss hele tiden. Konkurranse er bra, da holder prisene seg stabile. Jommen sa jeg smør. I disse dager er det mange i Midt-Norge som skjønner hvilken løgn dette er når de ser strømprisen mangedobles.
Mediene siterer ekspertene som om igjen og om igjen forklarer at årsaken til økte strømpriser er markedet. Det er for lite kraft, derfor går prisen opp. Meg bekjent har ingen journalist stilt spørsmål ved dette utsagnet, bortsett fra partiet Rødts leder Torstein Dahle i et debattprogram på radio. De økte strømprisene har selvsagt ingenting med mangel på kraft å gjøre. Prisene øker fordi politikerne vil ha det slik. De har, uten å spørre oss, latt strømforsyningen og prisene i Norge bli styrt av markedskreftene. Nå skal vi ikke bare betale for produksjon av strøm samt avgifter, vi skal også fylle lommene til aksjeeierne. Det som en gang var et selvfølgelig fellesgode produsert av våre felles eide vannressurser, er i dag blitt en vare på kapitalens alter. Har dette noe med indianske spådommer å gjøre? Gjett om.
Oren Lyons påpeker det fantastiske faktum at blant verdens 100 største økonomier, er 49 av dem nasjoner, mens 51 er multinasjonale selskaper. Da sier det seg selv hvordan verden styres - først fortjeneste, og hvis det er noe igjen, kanskje litt velferd for mennesker og miljø.
Red Crow påpeker at vann og luft er hellig og tilhører alle. Skal du holde deg frisk, må du drikke rent vann. Så enkelt er det. Da Columbus kom til Amerika, kunne man drikke vann fra alle kilder i naturen. Hadde man fortsatt å leve på indiansk vis, kunne man drukket vann hvor som helst den dag i dag. Slik er det ikke. Red Crow sier: "Vårt DNA er det samme som treets DNA. Det vi puster ut, puster treet inn, og omvendt. Vi har en felles skjebne med treet." Alt i naturen henger sammen, det kan se ut som våre ledere har glemt dette.
Det er i sannhet ikke bare Amerika som dør innenifra. De samme temaer gjelder for vårt eget land. Vi er helt sikre på at hvis vi tar en samtale med vårt eget urfolk, samene, om disse temaer og utsagn fra Crow og Lyons, vil det for dem være gammelt nytt.

Sunn fornuft vs. økonomisk profitt
Oren Lyons påpeker viktigheten av å bruke sunn fornuft når avgjørelser skal tas. I indiansk tradisjon skal den som til enhver tid er leder og har ansvaret, tenke syv generasjoner frem. Det er hver generasjons ansvar å se hvem som er de naturlige lederne, og sørge for å gi dem skikkelig opplæring i ansvar og moral. Det vil alltid komme en tid hvor man har bruk for nye ledere, og da er det viktig at de som blir det, føler og vet hvilket ansvar som hviler på deres skuldre.
Er det slik at vår egen norske skole er et godt eksempel på hvordan ta vare på dem med lederegenskaper? Dessverre. Norsk skole stiller ingen spørsmål lenger, men bare gjentar hva "myndighetene" har bedt dem om å gjenta. Uenighet er greit - så lenge det foregår innenfor på forhånd definerte rammer. Hvis man er elev i 9. klasse og stiller kontroversielle spørsmål ved etablerte "sannheter" om svineinfluensa eller CO2, blir man fort uglesett.
Det er etter vår mening direkte umoralsk å sende nyfisket torsk med fryseskip til Kina for opptining og rensing for så å fryse fisken ned igjen og sende den tilbake til norske butikker. Hvem har ansvaret for oppdragelsen av dem av våre ledere som godkjenner slikt vanvidd? Oren Lyons ville sagt at en slik leder ikke bruker sunn fornuft, men er styrt av økonomisk profitt. Vi kunne ikke vært mer enig.
Det påstås å være liten strømkapasitet inn til Bergen, noe som for øvrig i praksis ble motbevist tidligere i vinter under kuldeperioden. Bergen klarte seg helt fint. Men på grunn av at noen mener de ikke klarer seg, må det bygges ny strømforsyning. Den er på ramme alvor planlagt å skulle legges i luftlinje over Hardangervidda. Ja, du leste riktig. Våre ledere mener det er en fornuftig løsning. Er det sunn fornuft som er regjerende i slike menneskers hoder? Nei, selvsagt ikke. Enhver forstår at å ødelegge Hardangervidda bokstavelig talt er helt på vidda. Men "enhver" blir ikke lyttet til i slike spørsmål. Det er noen andre som tar avgjørelsene, som regel uten vår viten og vilje. Som Oren Lyons sier: "Slike handlinger vil i tiden som kommer, vise seg meget dyrekjøpte." Underforstått: De som er ansvarlige for idiotien, må betale for den.

Lojalitet til ledere
Antagelig har alle folkeslag og nasjoner en solid innebygget lojalitet til sine ledere, men når ledere gjør tåpelige ting, når skal fornuften til vanlige mennesker stoppe dem? Først må vi starte med å forstå at vi alle har sunn fornuft. På engelsk heter dette "common sense" , direkte oversatt "vanlig sans" , altså noe alle har. Man må bare lære å bruke den.
Oren Lyons husker en av de eldre høvdingene som satt i rådet grunnet noen dumme handlinger noen tenåringer hadde gjort. De unge ble spurt om hvem som var leder i kameratflokken, og hva denne hadde foretatt seg. Det viste seg snart at de blindt hadde fulgt det denne lederen hadde foreslått. Høvdingen sa da at man ikke skal følge en leder i ett og alt, man må bruke sunn fornuft. Man ville vel ikke fulgt en leder som ba alle hoppe utfor en klippe uten sikring? Nei, selvsagt ikke. På sett og vis er vi alle våre egne ledere i den betydningen at vi har et ansvar for å tenke selv.
Hva gjør vi så, når ledere og politikere gjør dumme ting? Jo, vi velger dem stort inn sett igjen. Vi følger etter dem som om vi var en saueflokk, fordi vi tror, kanskje, at de kan så meget bedre enn oss, for vår indoktrinering tilsier det. Lærte vi noen gang i skolen å stille kritiske spørsmål ved det bestående? Stiller journalister de viktige og kritiske spørsmålene i dagens samfunn? Svaret gir seg selv.
Våre ledere snakker om forurensning og foreslår å doble drivstoffprisen. Samtidig bruker statsministeren privatfly til klimakonferansen i København, mens en enslig forelder i Tinn blir moralisert fordi det brukes privatbil i stedet for den ene bussen som kanskje går den dagen.
Vi blir alle bedt om å kildesortere, men sunn fornuft tilsier at det er bortkastet energi i den store sammenheng (jf. ny rapport fra SSB). Det man burde gjøre, er selvsagt å kutte ut all emballasjen og stimulere til lokalt produserte varer og tjenester. Det er en gåte hvorfor ledere som vil ødelegge naturen i effektivitetens og profittens navn, får lov å fortsette, år etter år etter år.

Er det for sent?
Uansett spådommer om endetid, katastrofer, sult og elendighet - er det for sent å gjøre noe med situasjonen? Tja, antagelig får man litt ulike svar alt etter hvem man spør. Det er uansett en kjensgjerning at verden produserer masse fjas som ingen trenger, gjerne på en måte som tilsier at vi må bytte ut produktene hele tiden. Ingen trenger ny mobiltelefon hvert år, for eksempel. Visste du for øvrig at det for noen år tilbake ble benyttet fiber fra cannabisplanten (hamp) i Levis-jeans? Resultatet ble at buksene ble for holdbare, så cannabisen forsvant. Dette siste eksempelet her får stå som en markør over det kapitalistiske vanvidd.
årsaken til at verden har blitt et eneste stort marked, er at noen ønsker å bli rikere og rikere. Problemet er at rikdommen ikke er bygget på reelle verdier, men på gjeld. Det er grunnen til at vi stadig hører at det må være konstant vekst i økonomien. Veksten er ønsket, ikke fordi den er nødvendig for et godt liv for alle, men fordi at i et markedsliberalistisk system er dette den eneste måten å skaffe mer penger på. Kjøper man aksjer, er det som regel med lånte penger fra en utlåner - som også låner penger, som i sin tur har lånt pengene, og så videre. Hvis det da mellom hvert slikt låneledd er en ørliten fortjeneste, går alt bra. Det kan da se ut som at samfunnet har store verdier hvis vi ser på tallene og teller med alle lånene, men de reelle verdiene begrenser seg kun til den lille fortjenesten mellom hvert ledd. Hvis det blir svikt i denne lille fortjenesten, vil systemet fort bli utsatt for en dominoeffekt, som blir forsterket hvis långiverne begynner å miste tilliten til neste långiver.
Dette er i bunn og grunn årsaken til finanskrisen - og det beste bevis på at kapitalisme ikke er løsningen. Dessuten forutsetter kapitalismen produksjon av varer som ikke varer. Jo mer holdbar en vare er, jo mindre fortjeneste, og jo mindre villige er låneinstitusjonene til å taste nye fantasillioner inn på sine dataskjermer.
Med andre ord, et slikt system kan ikke vare evig. Det er forurensende og amoralsk med varer vi ikke trenger, varer som ikke holder, banker som ikke har pengene de låner ut, og så videre. Kombinasjonen av dette er det som fører oss raskere og raskere mot stupet. Det er ikke oppfinnelser i seg selv - biler, datamaskiner, nye komfortable løsninger i de tusen hjem - som er så farlig. Det er det at tingene ikke er befestet i reelle verdier, som er problemet. Du ville aldri kastet en mobil som virket uansett, eller en bil du ikke fikk slitt ut, ville du vel? Blir en slik gjenstand tatt vare på, er den heller ikke noe stort miljøproblem. Og her er vi ved Oren Lyons hovedpunkt.

Ikke for sent å snu
Lyons er av den oppfatning at vi ikke har forseglet vår endelige skjebne. Han tror det er både tid og mulighet til å snu, slik at overgangen mellom renselse og fornyelse kan bli så mild som mulig.
Han forteller om et foredrag han holdt, hvor ledere av store bedrifter ble spurt om de ikke kunne bremse utviklingen. Svarene var at det ikke var mulig. Hvis de gjorde det, ville ikke aksjeeierne være fornøyd, og de ville bli sparket fra sine stillinger umiddelbart. Det er altså en allmenn oppfatning at det er aksjeeierne som er det store hinderet for en omlegging av forretningsverdenen til en mer miljøbevisst og mindre profitabel forretningsførsel.
En av lederne ble i tillegg spurt om han hadde barn. Jo da, vedkommende kunne bekrefte det. Han hadde også barnebarn. Det var da Lyons lurte på når han sluttet å være forretningsmann og i stedet ble bestefar. Den stakkars mannen hadde dessverre ikke noe svar å komme med, i hvert fall ikke i plenum. Vi får håpe at lønnkammeret fikk mannen i tale.

Vi deler inderlig disse vise amerikanske indianernes utsagn og kloke funderinger. Vi er også av den oppfatning at det ikke er den fysiske jord som står i umiddelbar fare, men menneskets sjel. Vi har blitt et forbrukende egodyrkende folkeferd som er i ferd med å glemme hvor vi kommer fra, hva som er vår spirituelle arv, og hvem som er våre nære slektninger.
Det verste er at det sannsynligvis ikke skal så mange endringer til i hverdagen før en ødeleggende utvikling bremses kraftig opp. Men det er klart, de rikeste vil nok merke det mest, både i lommeboken og i den makt som blir redusert betydelig.
Vi vil i våre bønner be for at moderasjon, reelle verdier, solidaritet og samhold igjen kan være rådende verdier i vårt samfunn. I motsatt fall tror vi dessverre at Red Crow får rett; vi vil ikke tåle overgangen, de av oss som ikke skjønner og føler hva det vil si å være i spirituelt skjebnefellesskap med moder jord.

Løsninger?
å redde menneskets sjel fra den materielle og kapitalistiske fordervelse er den viktigste åndelige ting vi kan gjøre i disse dager. Snur mennesket, kommer kjærligheten tilbake, og når den er på plass, vil vi kunne begynne å leve i en balansert symbiose med kloden vår.
Det er mange ting vi kan gjøre for å snu situasjonen. Det viktigste rådet er nesten å gjøre det motsatte av hva politikere sider. Mange av " statens" såkalte miljøtiltak er i bunn og grunn best egnet til å hente inn flere skatte- og avgiftskroner, ikke til å gjøre miljøet bedre. Dette blir et tema for neste utgave av Medium, hvor vi også skal se nærmere på alternative økonomiske systemer.