Feldenkrais-metoden:
Økt bevissthet gjennom bevegelse



Av Elisabeth Hægeland

Beveger du deg på en behagelig og funksjonell måte og minst mulig anstrengt, kan du støtte opp under og utvikle din egen opplevelse av deg selv. Hos en Feldenkraispedagog vil man minne kroppen om hvordan den beveger seg som et lite barn - helt naturlig uten sperrer.

Feldenkraismetoden er en læringsmodell for å forbedre kroppslige funksjoner ved å øke selvinnsikten gjennom bevegelse. Ved å jobbe med skjelettet og nervesystemet kan man få hjelp til å reorganisere, utvikle og forbedre kroppens motorikk og funksjon. En av ideene bak Feldenkrais er at kroppslige og mentale prosesser påvirker hverandre, slik at arbeidet også kan utvikle våre tankemønstre. Gjennom å bevege seg med full oppmerksomhet kan man bli bevisst sine egne vanemønstre, grenser og muligheter.
Metoden er pedagogisk, og feldenkraispedagoger driver verken med behandling eller terapi. De jobber med å utvikle fysiske muligheter hos den enkelte, enten det er toppidrettsutøvere eller personer med skader, smerter og sykdom. Feldenkraispedagoger jobber med alt fra spedbarn og handikappede, til dansere, idrettsutøvere, musikere og skuespillere og alle som ønsker å jobbe med personlig utvikling med kroppen som startsted. Elevene veiledes gjennom en prosess hvor eleven er i sentrum for å utvikle sine evner til å vurdere, oppleve og lære.

Mosche Pinchas Feldenkrais
Det var den russisk-israelske professoren i atomfysikk, Dr. Moshe Pinchas Feldenkrais (1904-1984), som utviklet Feldenkraismetoden. Han var den første europeeren som fikk svart belte i judo, og var veldig opptatt av idrett. En dag skled han på et båtdekk og fikk en alvorlig kneskade, men han nektet å operere. I stedet begynte han å studere hvordan han brukte kroppen sin, og lærte seg ulike metoder for rehabilitering og bevisstgjøring.
Basert på blant annet studier av motorisk og kognitiv utvikling hos spedbarn, funksjonell anatomi og sin egen bakgrunn i judo, utviklet han ulike bevegelsessekvenser for kroppen. I tillegg studerte han arbeidene til George I. Gurdjieff, Frederick M. Alexander, Elsa Gindler, William Bates og Heinrich Jacoby. Hans oppdagelser og gode erfaringer førte til at han begynte å undervise andre i disse metodene, både i grupper og en-til-en.
Flere kunstnere, idrettsutøvere og funksjonshemmede barn fikk undervisning av Feldenkrais. En trofast elev av ham var tidligere statsminister i Israel, David Ben-Gurion. I 1949 utgav han sin første bok om metoden, "Body and Mature Behavior: A Study of Anxiety, Sex, Gravitation and Learning".

Gruppe- eller enetimer
Undervisningen i Feldenkrais handler om å øke bevisstheten om hvordan man beveger kroppen ved å utforske spesifikke bevegelsessekvenser. Disse varierer fra helt enkle til store og komplekse bevegelsesmønstre. Bevegelsene er ofte relatert til et funksjonelt tema, som å sitte, rulle seg rundt, reise seg opp, stå, gå eller å løpe. Man velger blant over tusen ulike bevegelsessekvenser som kan varieres og kombineres på ulike måter. Derfor kan metoden tilpasses mange ulike behov, temaer og funksjoner.
- Kroppen er et dynamisk system som organiserer seg ut fra den situasjonen du er i. Men kroppen danner den lett uheldige vanemønstre. Vi spør derfor hvordan er det du egentlig bruker kroppen, sier feldenkraispedagog Astrid Årdal på Unity-senteret i Oslo.
De to undervisningsformene i Feldenkrais er "Awareness Through Movement" (ATM), som betyr "bevisstgjøring ved bevegelse", og "Functional Integration" (FI) - funksjonell integrering. Prinsippene i de to metodene er like, men siden FI er timer man har alene, kan de i større grad tilpasses individuelle behov.
ATM-timer er gruppeundervisning hvor pedagogen veileder verbalt gjennom en serie bevegelser mens elevene sitter, ligger eller står. Elevene kjenner godt etter og utforsker ulike måter å gjøre bevegelsene på. Slik blir de bevisst på hva de gjør med kroppen og hvordan de kan finne nye posisjoner og bevegelser som gir bedre balanse, bevegelighet og organisering. Dermed blir resultatet mindre smerter og og feilbelastning.
- Ved hjelp av strukturelle bevegelsessekvenser jobber hver enkelt med å kjenne etter, puste og undersøke hvordan de bruker kroppen. Vi spør da hva kjenner du? Hvordan puster du? Hvordan beveger du det og det? Det blir som en slags undersøkelse for å finne ut hva du gjør og hva slags effekt det har, forklarer Årdal.
Målet er ikke å klare å utføre bevegelsene på en bestemt måte, men å bruke dem til å utforske egne måter å bevege seg på og kjenne hva som skjer i sin egen kropp. Bevegelsene utføres som regel sakte og rolig med så lite muskelkraft som mulig. Man skal unngå alt som medfører smerte og rette fokuset mot hvordan ulike deler av kroppen deltar og samspiller i bevegelsene.

Bevegelser med kroppen
Functional Integration (FI) er en-til-en arbeid, hvor eleven som oftest ligger fullt påkledd på en benk. Pedagogen berører kroppen lett for å veilede kroppen og gi impulser til nye og alternative bevegelsesmønster og kroppsstillinger. Bevegelsene er svært subtile og forsiktige.
- På en måte er Feldenkrais motsatt av andre teknikker som bruker mer kraft. Vi går med kroppens bevegelser fremfor å gå imot, og følger bevegelsen til personen. Det er kroppens eget språk vi går inn på, forklarer Årdal. For eksempel hvis man har en tendens til å bøye sammen brystet, strekker hun ikke ut, men går med bevegelsen. Da vil kroppen føle: "Å, så godt å kjenne at jeg ikke trenger å presse meg ut." Spenninger kan slippe fordi hjernen får beskjed om at den kan organisere kroppen på en annen måte.
I FI-timer vil man også kunne ta opp emosjonelle tema, tenkemåter og livsstil som kan være med på å påvirke elevens situasjon og utvikling. For ifølge Astrid speiler kroppen sjelens struktur og uttrykk.
- Vi bruker et språk mellom det mentale i hjernen og det fysiske i kroppen. Når vi endrer et bevegelsesmønster, kan vi også endre et tankemønster. Kroppslige plager kan føre til innsikt og vekst hvis du ønsker å finne ut hva slags sjelelige "sår" som ligger bak ditt fysiske uttrykk, mener Astrid.

Kombinerer med andre metoder
Astrid Årdal utdannet seg som Feldenkraispedagog i Nederland og har 20 års erfaring med metoden. I tillegg har hun hovedfag i pedagogikk, samt 30 års arbeidserfaring i ulike stillinger i skole og barnevern. Nå jobber hun selvstendig ved å kombinere Feldenkrais med Familiesystemisk konstellasjonsarbeid og astrologi, for å ta opp underliggende tema som kan relateres til fysiske eller psykiske plager.
Astrid har jobbet mye med barn og ungdommer i barnevernet som kanskje har hatt større utfordringer enn mange andre. Hos dem ser hun tydelig hvordan følelsesmessig vanskelige situasjoner påvirker og lagrer seg i kroppen. Stresser vi eller har det vanskelig, holder vi lett pusten, spenner musklene og danner oss fort uheldige vanemønstre i kroppsstillinger og bevegelser.
De siste 10 årene har Astrid søkt andre måter å jobbe på som kan utfylle Feldenkrais i forhold til mentale prosesser. Hennes erfaring er at familiesystemisk konstellasjonsarbeid har vært nyttig for å løse opp emosjonelle temaer som har en tendens til å sette seg i kroppen og danne rigide eller låste strukturer både fysisk og psykisk.
- Tanken er at når du løser opp fysiske strukturer samtidig som du løser opp familiesystemiske tema, vil det ha en større effekt for å løse opp strukturene som har dannet seg og ført til at man ikke får utløp for hele sitt potensiale. Hvis du for eksempel går og ser ned, så bruker du ikke hele ditt potensiale. Da er du ikke så høy som du faktisk er, og du tar inn verden på en annen måte. Alt dette setter seg i kroppen, forklarer Astrid.

Utvider det som fungerer
En feldenkraispedagog vil aldri diagnostisere noe. Hvis man har en fysisk skade eller belastning, vil ikke pedagogen gå direkte på problemet og behandle dette. I stedet starter man læreprosessen med det som fungerer. Metoden er helt smertefri.
- Vi har lett for å låse oss fast i de negative smertene og plagene som ikke fungerer. I Feldenkrais starter vi heller med å utvide det som fungerer, forklarer Astrid.
Det handler om å reorganisere bevegelsesmønstre, danne nye spor i hjernen og således utvide bevegelsesrepertoaret. Pedagogen gir impulser til alternative bevegelser, og da tar kroppen imot det den er klar for. Formålet er å gi et redskap for alle som vil ta ansvar for sin egen helse og utvikle sine iboende ressurser.
Tanken bak Feldenkrais er at man vil få mest mulig effekt med minst mulig anstrengelse. Alle bevegelser skal være behagelige og skal utføres på en mest mulig funksjonell og enkel måte. Jo mindre kraft og anstrengelse vi bruker, jo lettere og bedre blir det for oss.

En smakebit av Feldenkrais ATM undervisning:
Et av læreprinsippene i Feldenkrais er at det en person kjenner er riktig, ikke trenger å være riktig for andre. Hver enkelt har sin egen fasit. Det er viktig å koordinere alle bevelsene med pusten og ikke gjøre noe som føles ubehagelig eller vondt.

Sittende ryggrulling
1. Sitt på en stol og sett en stol med ryggstøtten vendt mot deg. Legg hendene strakt frem på ryggstøtten. Slapp av i hender og skuldre.
2. Beveg hodet sakte nedover og tilbake igjen noen ganger. Hvilke deler av kroppen er med på dette? Hvor langt nedover i nakken og ryggen kjenner du bevegelsen? Rull frem og ned fra hodet, slik at hele ryggen blir så rund og lang som mulig. Tenk at ryggen blir som en nymåne. Rull sakte opp igjen og gjenta. Hvor starter bevegelsen?
3. Start rullebevegelsen i bekkenet, slik at du først tipper bekkenet bakover. Ryggen følger etter og bøyer seg, og bøy hodet frem og ned. Rull sakte opp igjen i rett stilling.
4. Krum ryggen igjen fra bekkenet mens du vender hodet sakte opp. La så hodet gå sakte ned mens du retter ryggen opp igjen til du får en liten svai. Gjenta sekvensen noen ganger. Hva gjør øynene? Blir de med i bevegelsen eller fikserer du dem?
5. Ta hendene ned fra stolen og kjenn hvordan du sitter. Sitt vanlig og kjenn at du puster.
6. Gjenta sekvensen i punkt 4 uten å ha hendene på stolen. Rull ryggen ned virvel for virvel mens du vender hodet opp. Se litt lengre bakover og kjenn hva som skjer i ryggen.
7. Rett opp ryggen og vend hodet ned. Se opp mens du ruller ryggen sammen. Gjenta.
8. Rull opp til sittende stilling og sitt slik du vil sitte til vanlig. Kjenn at du blir bevisst på at du sitter der. Kjennes det annerledes nå? Lukk øynene og kjenn etter hvordan du puster. Juster deg litt frem og tilbake med ørsmå bevegelser. Kjenn hvordan hodet er plassert - ser du opp, ned eller rett frem? Hvor er din naturlige plass?

Feldenkraismetoden passer for deg som vil:
* Rehabilitere deg etter skader, sykdom og medisinske inngrep.
* Bevege deg lettere, smidigere og med bedre koordinasjon og mindre smerter.
* Forebygge skader og psykosomatiske skader.
* Forbedre atletiske ferdigheter og resultater.
* Utvikle ditt kreative og kunstneriske uttrykk som danser, skuespiller, sanger eller musiker.
* Bevare rørlighet og funksjonsevne i høy alder.
* Lære om og utforske dine egne bevegelses- og reaksjonsmønstre.
* Utforske forholdet mellom dine egne tanker, følelser, kropp og handling.
* Lære om motorisk utvikling og barns måte å lære på.

Mer om Feldenkraismetoden finner du her:
* Om Astrid Årdals arbeid: www.aktivlaering.no. Astrid Årdal holder til på Unity-senteret i Oslo hver mandag.
* Finn en Feldenkraispedagog der du bor på sidene til Norsk Forbund for Autoriserte Feldenkraispedagoger (NFAFP): www.feldenkraismetoden.no
* The International Feldenkrais Federation (IFF): www.feldenkrais-method.org
* Videoer finnes på sidene til feldenkraispedagogene Anat Baniel og Mia Segal: www.anatbanielmethod.com og www.youtube.com/user/mbsacademy