Spåkonen Wenche Fossum: Jeg er en turist i livet



Av Merete Evertsen

Wenche Fossum er spåkone. Hun spår i tarotkort og har gjort det i noen år nå. Hun har lært å kjenne mange forskjellige kulturer og har hatt mange og varierte arbeidsplasser. Wenche har et ønske om å lære, og har hatt det med seg hele livet.

Spåkonen Wenche Fossum lærer fra mennesker hun møter, bøker hun leser og på mange forskjellige kurs hun tar. Når du ringer henne ønsker hun å gi deg mot - en vitamininnsprøytning - selv om kortene forteller at du har en utfordrende tid foran deg. Hun hjelper deg å se hvordan du på en mest mulig positiv måte kan takle det som kommer din vei.

Wenche ønsker meg velkommen i døra med åpne armer. Hun slår virkelig opp hjertedøren når hun hilser. Jeg får en diger klem før jeg blir vist inn i stua.

- Dette er da virkelig en hjertelig dame, tenker jeg mens Wenche finner fram kaffekopper og kake. Huset er fylt med hjemmelagede troll og nisser. Ikke minst forteller interiøret at dette er en dame som er en god blanding av det hjemlige med blårutet gardiner på kjøkkenet, og det eksotiske. Jeg ser meg rundt i stua som har høy "Afrikafaktor".

- Jeg trives godt her. Det er litt unna folk, ligger landlig til og med utsikt, slår Wenche fast.

Wenche ble fortalt av en annen synsk at hun har evner.
- Jeg har alltid vært slik at jeg fort kjenner på meg hvordan folk er, om de er glade, sinte, lei seg, falske eller ærlige. Mange ganger er ikke det like morsomt. Før ble det til at jeg mye innrettet meg etter andres humør, og selvfølgelig skal man det, men ikke alltid! Man mister seg selv om man tilpasser seg for mye også. Det viktigste er at man trives. Men man lærer hele tiden - ja hele livet. Det er derfor jeg kaller meg for en turist i livet. For det er det jeg er! Jeg er som Askeladden. Jeg er ikke redd for å prøve noe nytt og ukjent, sier hun. Det er kanskje derfor jeg har bred yrkeserfaring også. Jeg har jobbet innenfor tannpleien, sykehussektoren, vært budeie, jobbet som resepsjonist og vært på oljeplattform.

En indre revy
- Man skal være mot andre slik man ønsker at andre skal være mot deg, smiler Wenche. - Det har jeg lært som liten jentunge. Jeg tror det er mye sant i det. Min mening er at det som er verdt å vite her i livet, lærer man som barn - og den lærdommen tar vi med oss videre. Likevel har jeg alltid hungret etter å lære mer. Jeg er nysgjerrig og søker kunnskap. Finner jeg noe interessant, prøver jeg å finne mest mulig informasjon om emnet.

Wenche begynte med tarot for noen år siden da hun var bosatt i utlandet. Hun hadde tid og anledning til å få bruke seg selv og kortene, bli kjent med og bli sikker på det hun ønsket så sterkt å drive med.

- Jeg fant også ut at kortene snakker til meg i den form at jeg kan se episoder eller hendelser som en revy i mitt indre. Det er forbausende for mange hvordan dette kan vise seg å stemme med virkeligheten, sier hun.

Påvirkning
Kaffekoppen min er tom, og Wenche spretter opp for å fylle på mer. Hun er den perfekte vertinne. Hun svinser ut på kjøkkenet mens krøllene danser rundt det blide fjeset. Høylydt beklager hun at hun ikke har noe mer å by på en hjemmebakt kake. Helst skulle hun ha servert smørbrød med etasjer. Mens vi spiser kaken, prater Wenche videre.

- Det er ikke tvil om at jeg har stor påvirkningskraft i jobben min. Når en kunde ringer til meg er jeg med på å forme og lede vedkommende. Det er et stort ansvar å ha. Det er om å gjøre å bruke dette ansvaret på en riktig måte ved å vise respekt og trå varsomt. Mitt ønske er å hjelpe andre - få dem til å spire, rett og slett. Wenche er ivrig nå.

- Er det ikke det vi alle ønsker? Å spire og gro? Det er vel noe vi alle burde ønske for hverandre også, mener hun.

- Uansett hvor vanskelig en situasjon kan se ut, eller hvor mange motbører man skal møte, er det aldri uoverkommelig. Her blir jobben min å fortelle hvordan situasjonen best kan takles. Bare det å vite at det er noen der ute som har troen på deg, kan være nok til å ta vekk håpløsheten hos et annet menneske.

Wenche blir alvorlig et øyeblikk.

- For all del, jeg kaster ikke blår i øynene på folk. Det er det aller siste jeg vil gjøre! Da gjør jeg i alle fall ikke mot andre slik jeg vil at de skal behandle meg. Nøkkelen ligger i å ta bort håpløsheten. For du vet, det finnes alltid håp. Nøkkelen er å finne vedkommendes talenter og oppmuntre dem til å bruke disse. Og en ting til: Jeg dømmer aldri! Jeg har mer enn nok med å feie for min egen dør, sier hun med en sprudlende latter.

Jeg spør hva som er det mest vanlige spørsmålet hun møter i jobben sin.

- Tendensen er stort sett spørsmål rundt kjærligheten, og spesielt trekantforhold. Det vanligste spørsmålet jeg får, er om "han kommer til å gå fra kona si". Dessverre er det sjeldent at jeg ser at familiefaren gir opp økonomisk trygghet og stabilitet, forklarer Wenche. Da gjelder det å få formidlet dette til kunden uten å ta motet fra vedkommende. Da er det viktig å formidle mulighetene som kommer. Likevel kan spørsmålene være sesongbetont. Rundt eksamenstiden er det ikke så vanskelig å gjette hva de fleste kundene ønsker å spørre om.

Storfamilie
Wenche er fra Tåsen og oppvokst i en storfamilie. Der i huset var det bestemor som var familiens overhode.

- Hun lærte meg mye som jeg har tatt med meg den dag i dag. Blant annet kan jeg huske at hun sa at man "aldri skal la vreden gå ned med sola." Slik fungerte det hos oss. Om det var noen som ikke var helt enige før de skulle legge seg, gjorde de alltid opp. På den måten fikk alle en god nattesøvn hjemme hos oss. Wenche kikker på meg over brillene for å se om jeg har fått med meg viktigheten i dette. Jeg smiler tilbake og viser at jeg har forstått. Hun er en bestemt dame. En bestemt dame med et stort hjerte.

- Et annet tips fra bestemor var at vi skulle "kna vreden ned i brøddeigen." Hun ler mens hun rister på hodet.

- Der i huset ble det bakt mye brød, så det kan hende at bestemor fikk mye ut på den måten. Jeg kan godt huske at vi hørte mye på radio som liten. Vi satt stille som mus med klinkekuleøyne og turte nesten ikke å knirke med godteriposen engang, ler Wenche igjen. På mange måter føler jeg at jeg er tilbake til radioen igjen. I alle fall den delen som går på å lytte.

Hun har et genuint ønske om å kunne bidra for at de som ringer henne skal få en lysere og enklere hverdag.

Wenche tilbyr å spå meg. Det vil jeg gjerne, og lurer spent på hvordan kjærlighetslivet mitt ser ut framover. Når Wenche legger opp kortene og begynner å prate, kjenner jeg at jeg blir helt satt ut. Hun tar meg virkelig på kornet! Samtidig ønsker jeg at det er sant det som viste seg om framtiden! Det skal komme en som tar meg med storm. Det vil tiden vise, men det er lov å håpe.

- Da er det godt når mange av kundene mine ringer meg for å fortelle hvor godt jeg har hjulpet dem i hverdagen. Det varmer, avslutter Wenche blidt.

Du kan ringe henne på 829 95 162.