Kjærlighetssorg i over 100 år




Av Elisabeth Hægeland (tekst) og Arnhild Almås (foto)

Den lokale skjønnheten Linda på Øye, som druknet tidlig på 1900-tallet, fikk ikke sin kjære Philip i vår jordiske dimensjon. Skal vi tro flere av overnattingsgjestene på Hotell Union, er det mye som tyder på at hun fortsatt sørger. Vi har hilst på hennes energier.

Å komme til Hotell Union på Øye er som å reise minst 100 år tilbake i tid. Det er ikke et sted for reisebyråturisme, og absolutt ikke et sted for diskodans eller Ikea. Synet av det gamle hotellet fyller en med ærefrykt, og naturen rundt er til å få frysninger av.

Inne er det en fredelig atmosfære, hvor alt interiør er i 1800-talls aristokratisk stil. I salongen og spiserommet spilles behagelig klassisk musikk. Bordene dekkes omhyggelig, og vi møtes av vennlige og rolige mennesker. Helheten gir oss en følelse av å ha reist med tidsmaskin til et tidligere liv som kongelige høyheter.

Intens, ulovlig kjærlighet
Året er 1891. Hotellslottet på Øye tiltrekker seg kongelige og aristokrater fra hele Europa som ferierer midt i den majestetiske vestlandsnaturen. Kong Oscar II, dronning Wilhelmina av Nederland, dronning Maud og kong Haakon VII drar på sommerferie hit. Kjendiser som Karen Blixen, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Roald Amundsen og Coco Chanel sjekker også inn på hotellet.

Keiser Wilhelm II av Tyskland er en av de faste sommergjestene mellom 1891 og 1914. Med seg har han flere adelige venner og grever, deriblant den stolte offiseren og greven Philip von Moltke.

En sommer oppstår det en intens og ulovlig kjærlighet mellom Philip og en av tjenestepikene på hotellet. Linda er en av bygdas vakreste jenter, og de to blir hodestups forelsket, men forholdet er ulovlig fordi Philip er ulykkelig gift i et arrangert ekteskap i Dortmund. Dessuten er klasseforskjellen uakseptabelt stor med tanke på at dette skjedde for over 100 år siden.

Likevel gjør de to turtelduene alt for kjærligheten. De holder stadig hemmelige stevnemøter på rom nummer sju, som senere blir kalt Det Blå Rommet. Det ulovlige forholdet strakk seg over flere år rundt 1900-tallet. Etter et par sommer satser Philip på forholdet og lover Linda at han vil ordne med skilsmisse neste sommer de skal møtes. Da vil han komme tilbake for å gifte seg med Linda.

Som bevis gir han henne en brosje med en siamesisk perle på i forlovelsesgave. Selv beholder han en ring med en maken perle. Den lover han å gi til Linda når han får frigjort seg. Smykkene var arvegods etter Philips far, som har sagt at de skal gis til den kvinnen han elsker.

Alt går galt
På Øye venter Linda på sin fremtidige ektemann. Hun tar godt vare på brosjen hun har fått og bærer den hver eneste dag. En dag får hun øye på et barn som trenger hjelp til å krysse elven. Men idet Linda bærer barnet over på den andre siden, sklir hun på en stein. Barnet griper tak i henne for ikke å falle uti.

Til Lindas store fortvilelse blir brosjen med i fallet og forsvinner. Siden går hun rundt i månedsvis og leter etter den. Vertskapet på hotellet observerer henne stadig vekk nede ved elva. Brosjen er jo beviset på at Philip skal komme tilbake for å gifte seg med henne!

I Tyskland viser det seg umulig for greven å få en skilsmisse. Dette kommer ikke på tale for en velstående katolsk familie på denne tiden. Familien truer ham med landsforvisning. Philip blir fortvilet og aner ikke hva han skal gjøre. Dypt ulykkelig tar han sitt eget liv på båten på vei til Norge.

Sommeren etter kommer Keiser Wilhelm II med sitt skip Hohenzolleren til Øye, og Linda venter spent og glad på sin elskede. Hun aner at det kan være knuter på tråden når hun oppdager at han ikke er med. Keiseren overrekker henne da et brev fra Philip med perleringen oppi. Hun leser om den umulige skilsmissen og Philips store fortvilelse som førte ham i døden på havet.

Linda får en utrøstelig kjærlighetssorg og er dødelig deprimert. Hun går lange turer langs elven med svært tunge tanker. Hun lider også av skyldfølelse fordi hun mistet brosjen i elven, og leter hver eneste dag i lengre tid. Ringen fra Philip har hun alltid på seg. Den unge skjønnheten ville ikke leve uten greven.

En dag finner hotellets vertskap Linda flytende død på elva med brudekjole og blomsterkrans i håret. Perleringen er på fingeren og brosjen holder hun i samme hånd. Etter sin død sjekker Linda inn på rom nummer sju, for det var her hun var med Philip.

Er hun der enda?
I de neste hundre årene kan flere av gjestene på rom nummer sju - Det Blå rommet - føle det inn i ryggmargen at en del av Linda fortsatt lever der. Noen kan høre hjerteskjærende gråt utenfor eller inne på rommet, spesielt om natten. Andre har fortalt at de kan høre gråten nede ved elva hvor hun druknet.

- En del av gjestene har følt en skrekkelig kulde på Det Blå Rommet. Noen har sjekket ut derifra midt på natten fordi de ikke orket å være der. Andre har sett kvinneansikt i speilet, forteller hotelleier Per Ola Ratvik. Han har samlet uttallige historier fra gjester som har hatt mystiske opplevelser på rommet.

Når forelskede og gifte par sover på Det Blå Rommet, hender det at Linda blir sjalu. Flere par har opplevd at gjenstander har blitt flyttet på i løpet av natten, eller at vindu åpner seg helt opp på unaturlig vis.

Da forfatteren Linn Ullmann sov på rommet, fortalte hun om underlige nattlige opplevelser ved frokostbordet dagen etter. Hver gang hun var i ferd med å sovne, ble hun strøket over ansiktet, som et slags vindpust. Kanskje det er Linda som vil vise at hun liker Linn?

Selv om mange gjester har opplevd mystiske ting på rommet, er det få som har sett Linda. Som oftest går hun bare stille og usynlig rundt i gangene, og gir Det Blå Rommet en mystisk, melankolsk og vakker atmosfære.

Hvitløk hjelper
Sagnet om Linda har gått fra munn til munn på hotellet og i bygda Øye siden Linda gikk over til den andre siden. Helt frem til i dag har hotellets vertskap fortalt sagnet om Linda foran peisen før leggetid.

- Noe av sagnet er sant. Men historien har gått fra munn til munn, så mange av detaljene rundt er usikre. Det vi vet er at Linda eksisterte, sier Ratvik. Han vet også at svært mange av gjestene på Det Blå Rommet har sett og hørt lignende uforklarlige fenomener.

Ikke alle som sover på rommet får møte Linda. Du kan selv regulere hvor modig og motakkelig du vil være for å få en uvanlig spennende opplevelse. Verktøyet er enkelt.

- De som setter en skål med hvitløk i vinduskarmen på rommet, opplever som oftest ingenting. Men er du ute etter mer spenning og opplevelser, kan du sette hvitløk på gangen, sier hotelleier Per Ola Ratvik.

Hvis du vil sove i fred, setter du en sølvskål med hvitløk inne på rommet. Ønsker du besøk fra den andre siden, setter du hvitløken på gangen utenfor døren. Da kan alt etter sigende skje…

Et møte med Linda
En natt sover jeg og min mor i himmelsenga på det nydelige blå rommet, og vi føler oss som ekte prinsesser. Tenk at jeg endelig får ligge her og vente på Linda. For første gang i mitt liv skal jeg oppleve et spøkelse!

Det vakre, men uendelig triste sagnet om Linda kan jeg utenat. Jeg har et stort ønske om at Linda skal finne sin elskede og slutte å gråte. Hvis jeg kan, vil jeg gjerne slå av en prat med henne. Men uansett hvor mye jeg prøver å være åpen, harmonisk og rolig, så stritter kroppen imot.

Lyset er av, klokka er over midnatt, og min mor har sovnet. Alle mine sanser er åpne, håndflatene oppe, og jeg prøver å slappe av. Etter rundt 10 minutter alene i mørket høres det ut som om døra går stille opp… Det er naturlig at det knirker i gamle hus, men dette får meg til å stivne helt. Jeg snur meg raskt, og merker at mamma er halvvåken. Hun mumler: Håper du får sove godt, Lisabetta mi. Tja, sier jeg, og tenker at jeg heller vil ligge våken i håp om å få se eller høre Linda. Mitt poeng med å sove her, er å oppleve noe spennende og paranormalt.

Nervøs
Jeg er sikker på at Linda var et vennlig og vakkert menneske, men tanken på å skulle se en avdød person fra slutten av 1800-tallet gjør meg en smule nervøs. Pulsen tar helt av idet jeg føler og hører noen som lister seg inn…

Jeg ligger godt gjemt under dyna og får høre noe som ligner på tasling i en silkekjole. Vinduet er lukket, så det er ikke vinden. Det er akkurat som om noen går barbeint rundt senga i en lang kjole. Jeg hører svært lette og forsiktige skritt, og føler at noen er i rommet. Men jeg tør ikke å se.

Selv om jeg er overbevist om at Linda er snill, så skremmer jeg meg selv med historien jeg har hørt og lest atskillige ganger, og ikke minst min egen tro på paranormale fenomener. Hotellverten har fortalt at Linda unnlater å åpenbare seg for mennesker som ville fått hjertestans hvis de får se henne. Er jeg lettskremt? Det har jeg jo ikke lyst til å være.

Etter kjoletaslingen og listingen blir nok hjertet mitt altfor ivrig for Linda. Dyna brukes som skjold, slik at det eneste jeg hører er dynesus og hjertebank. "Det var bare vinden, det var bare vinden, og det gamle huset som knirker!," mediterer jeg. Innerst inne vet jeg at lyden jeg hørte ikke kan ha vært vinden, for vinduet var lukket. Dessuten var lyden mer lik lyden fra en silkekjole.

Etter flere timer og mange vendinger i senga sovner jeg, men våkner snart av at mamma hyler. Hun forteller om drømmen hun nettopp hadde og sovner igjen. Jeg ligger atter våken. Men nå har jeg et stort håp om å få sove, for det har virkelig vært nok spenning for meg.

Først etter to evige timer slukner jeg, våkner litt og slukner igjen. Resten av natten er det helt stille i rommet. Linda har nok forstått at jeg er lettskremt…

Uløst gåte
Følelsene jeg sitter igjen med idet jeg forlater hotellet dagen etter, er en vakker melankoli og veldig mye undring. Jeg lurer på hvordan Linda egentlig har det på den andre siden. Fant hun tilbake til offiseren Philip von Moltke til slutt, eller går hun fortsatt rundt og er ulykkelig i den jordiske dimensjonen?

Et annet spørsmål er hvordan det gikk med offiseren Philip von Moltke, som skrev i brevet til Linda at han druknet seg selv. Fant han tilbake til henne? Kanskje er historien om Philip forfalsket. Tenk om hans egen familie eller kona hans tok livet hans? Brevet som Linda mottok kan ha vært skrevet av noen andre for å dekke over det som virkelig skjedde.

Philips tyske familie truet ham med landsforvisning dersom han skilte seg fra kona i Dortmund. Det kan virke som om familien hans var maktsyke. Hvorfor kunne han ikke da gi blaffen i dem, reise ut og bosette seg i Norge? Burde ikke han vist mer mot som den offiseren han var enn å drukne seg? For meg er det noe som ikke stemmer helt i dette sagnet.

Jeg lurer også på hvor lenge Linda har tenkt å være på Hotell Union på Øye. Vet hun at det faktisk går an å dra videre og at det finnes håp for henne? Er hun like trist nå som for over 100 år siden? For meg er det en uløst gåte. Vi kan bare håpe og tro at Linda og Philip får hjelp et eller annet sted i en eller annen dimensjon.