«Mia» blir syk av å oppholde seg i sin egen stue
– Her bor det noen som ikke betaler husleie!

 

Da «Mia» (anonymisert) flyttet inn hos sin kjæreste på Hurum, var hun ikke klar over at det allerede bodde noen usynlige leieboere der. Gradvis begynte «Mia» å kjenne på helsa at noe ikke var som det skulle. Da sønnen på åtte år forskrekket fortalte mor at han så et hodeløst skjelett som svevde forbi i gangen utenfor soverommet, toppet det seg, og «Mia» bestemte seg for å kontakte Medium.

 

– Kan dere hjelpe oss, spør «Mia» da hun kontakter Medium. – Her skjer det så veldig mye rart, og det blir bare verre og verre.
«Mia» kan fortelle om merkbart dårligere helse siden hun flyttet inn i huset for ett og et halvt år siden, stadig hodepine for dem som bor i huset, og en hund som ble så dårlig at den måtte avlives. Det verste er at hun i sin egen stue aldri føler seg alene. Hun er blitt dyttet ned i en stol og holdt nede av usynlige hender, for deretter å bli så dårlig at hun måtte gå og legge seg. Dette er såpass alvorlige opplevelser at Medium kontakter synske Sissel Rohde som bor i samme område som «Mia» og hennes familie. Sissel tar saken – og vi reiser av gårde en kald vinterdag for å se om vi kan finne ut hva det er som foregår hjemme hos «Mia». Det er «Mia» selv som spent tar i mot oss.
– Dere får være velkommen, smiler hun hjertelig. Hun viser vei inn til kjøkkenet. Før vi tar en gjennomgang av huset, forteller «Mia» nærmere om noen av sine og andres opplevelser i huset.
– Det jeg merket først, var at jeg begynte å bli i dårlig form. Det var vel for cirka ett og et halvt år siden. I begynnelsen trodde jeg at atmosfæren her var så veldig avslappende, siden jeg alltid sovnet når jeg satte meg til i sofaen i stua. Etter hvert skulle det vise seg at det ikke er tilfellet. I dag mener jeg bestemt at jeg blir sugd tom for energier i huset, og at det er årsaken til at jeg er så sliten! Skal jeg forresten dempe musikken, spør hun med en latter. Fra radioen strømmer muntre dansetoner.
– Dere skjønner, her i huset må vi piske opp stemningen og fylle på med litt positivitet. Glade toner hjelper, smiler «Mia». Musikken blir værende på mens Sissel kikker seg rundt og tar inn atmosfæren i huset.
– Jeg kan si med en gang at dere ikke er alene her i huset. Her er det et eller annet som ikke skal være her.
«Mia» nikker og puster litt lettet ut.
– Ja, så du er sikker på at vi har leieboere her som ikke betaler for seg, spør «Mia».
Sissel er sikker!

 

Kulde og gjengangere
«Mia» fortsetter å fortelle om sine opplevelser i huset.
– I stua blir jeg alltid iskald, uansett hvor jeg sitter. Det er ganske slitsomt, faktisk, sukker hun.
– Men det er ikke det verste. En episode husker jeg veldig godt, og det er ikke så lenge siden det hendte heller. Jeg satt i stua og skulle se på tv. Plutselig ble jeg dårlig og bestemte meg for å gå og legge meg. Da jeg hadde lagt meg under dyna, kjente jeg plutselig to hender på hodet mitt som presset meg ned i sengen. Tror du jeg var raskt oppe igjen da, eller, smiler «Mia». – Jeg kan smile av det nå, men det var ikke en spesielt morsom opplevelse da det hendte!
Sissel nikker, men sier fortsatt ingenting om hvem eller hva det kan være. «Mia» har en hendelse til hun gjerne vil fortelle om.
– I går satt sønnen min på åtte år inne på soverommet mitt og så på tv. Plutselig kom han løpende ut til meg og fortalte at han hadde sett et spøkelse – et skjelett uten ben og med hodet i armene. Nå har han livlig fantasi, det skal sies, men han virket da oppskaket nok til at jeg trodde på han. Andre ting jeg kan nevne som vi har opplevd her i huset, er at vi ser skygger, vi hører noen gå i trappa ned til kjelleren – og lyder fra kjelleren. Dessuten har vi alle sammen til tider hodepine, eller noe som jeg vil beskrive som press i hodet, og da har vi det samtidig!

 

En tung atmosfære
Sissel har hørt nok. Hun har allerede ved hjelp av sine sanser, eller overnaturlige evner, været at det er flere energier i huset som ikke skal være der. Men først vil hun begynne med å heale «Mia».
– Du er helt tom for krefter, jente. Vi får se å fylle på litt hos deg!
«Mia» bare nikker håpefullt. Mer energi – det kunne hun så absolutt trenge.
– Du er stiv i både skuldre og nakke, konstaterer Sissel. «Mia» bare smiler.
– Jeg arbeider som frisør, men har blitt nødt til å sykemelde meg på grunn av smertene, bekrefter «Mia».
Etter healingen er det på tide å undersøke selve huset nærmere. Sissel ønsker å begynne i stuen. Hun går inn og kommer halvveis over gulvet før hun stopper opp.
– Her begynner det! Jeg fikk pustevansker med en gang jeg kom inn i rommet, men nå kjenner jeg at jeg blir direkte kvalm. Jeg blir faktisk dårlig, utbryter Sissel.
– Det er ikke noe rart at du kjenner at du blir uvel og syk når du sitter her inne! Her er det rett og slett en forferdelig tung atmosfære. Jeg skal prøve å få inn mer om hvem eller hva det kan være som forårsaker dette ubehaget, sier Sissel og setter seg til i en stol for å konsentrere seg.
Samtidig kjenner jeg at jeg blir isende kald i bena – og de begynner å skjelve. Forundret blir jeg stående og kjenne etter hva som skjer. Jeg blir ikke skremt, men forbauset over at jeg kjenner det så sterkt.
Sissel tar til ordet igjen.
– Du verden, jeg kjenner faktisk en hånd på brystet mitt. Jeg blir dyttet ned i stolen! Det første som kommer til meg, er at dette er en mannlig energi. Vet du noe om dette har vært en offerplass, spør Sissel. «Mia» rister på hodet.
– Det eneste jeg vet, er at dette huset egentlig var en hytte, som nå er bygd om, og at de forrige eierne er døde.
Samtidig kjenner jeg at det begynner å verke i den venstre nyren min. Det er så merkbart at jeg tar meg i siden. Kort etter begynner det å verke i den andre nyra. Det svir på begge sider, og jeg forteller de to andre hva jeg kjenner. «Mia» stusser litt.
– Det er ganske merkelig at du sier det. Vi hadde en hund, av rasen amstaff, som måtte fjerne den ene nyra. Den andre sluttet også å virke, så vi måtte avlive den.
Etter mine egne smerter å dømme synes jeg faktisk ikke er det minste rart at det er noen i huset som har eller har hatt problemer med nyrene.

 

Viking med store smerter
Sissel fortsetter å fortelle om det hun får inn.
– Jeg er ganske sikker på at det som er her i stua, er noe som henger igjen i grunnen under huset. Det virker for meg som om det har vært en gammel offerplass her.
Jeg tror Sissel har rett, men mens vi prater, får jeg inn bilder om hvem som forårsaker smerten og den dårlige energien i stua.
– Jeg får inn en viking, sier jeg. – Han er sint og bitter. Men det er ikke så rart – mannen har mye smerter. Så mye smerter at han er på randen til å bli gal. Jeg ser han sveiver med sverdet sitt etter folk, i rent raseri. Men andre skjønner ikke hvor store smerter denne mannen har, og tror han er gal. Han klarer ikke gå, han sleper bena etter seg. Eller det er faktisk mulig at bena hans er borte… Han er rasende, livredd for å dø og føler seg ikke som en stor, sterk kriger slik han mener han burde være.
Sissel nikker mens jeg snakker. Hun har også fått tak i vikingen.
– Den mannen ligger i grunnen her. Jeg ser den vikingen du beskriver – og han er begravd her under huset. Jeg ser skjelettet under huset, forklarer Sissel. – Han er ikke noe å spare på, så da prøver vi å rense han bort!
Sissel konsentrer seg og vil føre energien til vikingmannen til den andre siden gjennom lyset. Hun må jobbe en stund før han vil gi slipp, men til slutt åpner Sissel øynene igjen.
– Da tror jeg du vil kjenne at stua di er annerledes og mye koseligere å oppholde seg i heretter, smiler Sissel.
«Mia» nikker tankefullt.
– En mann uten ben? Nå er jeg sikker på at min sønn ikke fantaserte da han fortalte om et skjelett som fløy forbi med manglende ben.

 

Aggressive energier
Vi er inne på rommet til «Mia»s sønn på åtte år. «Mia» forklarer:
– Min sønn har vanskelig for å sove her inne. Jeg prøvde å pusse opp dette rommet litt for en stund siden, og etterpå har det blitt veldig urolig her. Min sønn klager over at han kjenner at det brenner, eller presser, inne i hodet hans – akkurat som jeg kjenner noen ganger. Så har han blitt veldig aggressiv etterpå også, sukker «Mia».
Sissel står og nikker mens «Mia» forteller.
– Jeg får nemlig inn en svær mann her inne. Han har nok bodd her i huset tidligere, for han tåler ikke at dere pusser opp. Jeg lurer på om han har hatt rom her inne selv?
«Mia» rister på hodet.
– Nei, det kan han nok ikke ha hatt, for dette tilhører den nye delen av huset. Da han eventuelt bodde her, eksisterte ikke dette rommet. Men du har nesten rett likevel. Det var et soverom der det nå er en gang rett utenfor døren her. Jeg vet at den forrige eieren brukte akkurat det rommet, forklarer «Mia».
Selv om jeg sterkt merket både smerte, vikinger og skjelvende ben i stua, merker jeg ingenting i dette rommet. All informasjon kommer gjennom Sissel, som fjerner også denne mannlige energien ved å føre han inn i lyset og over til den andre siden.

 

Uvelkommen bargjest
Kjelleren står nå for tur. Her har familien kontor, soverom og en praktfull, velutstyrt bar. På kontoret merker «Mia» stadig at det er et eller annet diffust – noe som er vanskelig å sette fingeren på. Sissel konsentrerer seg igjen, og får opp en mannlig energi. Uten å gjøre noe videre fortsetter hun inn i baren. Der nærmest hilser hun god dag til en som verken «Mia» eller jeg kan oppfatte.
– Åh, der er du, ler Sissel. – Jeg ser en stor, mørk mann i baren! Han skal vi også fjerne! Han har ingenting her å gjøre. Han er glad i det sterke, så det er ikke rart at han trives her inne. Faktisk tror jeg han har fulgt med en av deres sikkert mange bargjester og har bestemt seg for å bli! Det er også mulig at det er han dere merker inne på kontoret også, forklarer Sissel.
«Mia» er ikke overrasket at det er noen i kjelleren deres.
– Her inne kan jeg kun oppholde meg en halv time før jeg merker at jeg blir dårlig. Én øl, det holder for meg!
Etter runden i huset samles vi igjen på kjøkkenet over en kopp kaffe. Sissel er sikker på at «Mia» vil merke stor forskjell etter rensingen av huset. «Mia» har inderlige forhåpninger om at Sissel har rett. Hun er lei av å være trøtt, uvel og kjenne ubehag i sitt eget hjem!
– Det kan faktisk hende at vi ikke har fått med oss alt sammen. Det var veldig mange forskjellige energier både i huset og i grunnen under huset her, forklarer Sissel. – Det kan hende at det trengs en runde nummer to, men jeg er ganske sikker på at du vil kjenne at huset er merkbart bedre likevel.

 

Epilog
Etter noen uker kontakter vi «Mia» for å høre om hun endelig har fått ro i hjemmet sitt. «Mia» prøver å forklare hva som har skjedd siden sist:
– I begynnelsen merket jeg ikke så mye forskjell, men etter noen dager ble det faktisk mye bedre. Likevel syntes jeg ikke det var helt som det skulle være, så jeg fikk hjelp av ei venninne til å gå over huset en gang til via telefonen. Jeg gikk med røret i hånden og brant salvie, og sammen renset vi det siste jeg mente var i huset. Det hjalp faktisk. Etter den siste runden har det vært ganske rolig her. Lufta i huset ble i alle fall merkbart bedre. Men kanskje det hadde holdt med den jobben Sissel gjorde – at det må gå en tid før at huset slår seg til ro når gammel energi er blitt presset ut og erstattet med ny frisk energi? Jeg vet ikke helt, sier «Mia» litt usikkert.
– Jeg er jo ikke akkurat av den tålmodige typen da, legger hun til med en liten latter. –Det som jeg med hundre prosent sikkerhet kan si, er at jeg selv kjenner at jeg får tatt tak i ting, og jeg har satt i gang med en hel masse som jeg tidligere ikke hadde overskudd til.