Ta poltergeist på alvor!



Gjenstander som flytter på seg, mystiske skritt, og dører som åpner eller lukker seg uten grunn, er kjente tegn på at en poltergeist kan befinne seg i hjemmet ditt. Også spøkelser har gjennom hele vår historie skapt frykt blant mennesker. Men hva er de egentlig? Ånder, spøkelser, eller underjordiske vesener?

Er det noen som husker filmen "Poltergeist" fra 1982? Med denne klassiske "Det hjemsøkte hus"-filmen skremte Steven Spielberg og Tobe Hopper vannet av noen og enhver med sine forferdelige skildringer av familien Freeling og deres kamp mot poltergeistene herjinger. Spesialeffektene var så spektakulære at man revurderte aldersgrensene etter denne filmen - som siden avfødte to oppfølgere, og sammen med originalen har disse filmene for alltid satt spor etter seg i vår felles populærkultur.

Man kan mene mye om både amerikansk film og dagens underholdningsindustri. Men bare siden 1980-tallet har kunnskapen om overnaturlige fenomener bredt om seg over hele den vestlige verden. Det samme har interessen for parapsykologiske hendelser.

Poltergeist kommer fra ordet "poltern" som kan oversettes med å "skape forstyrrelse". Og det er en temmelig god beskrivelse på hvordan poltergeist oppleves av oss mennesker. Andre ord som brukes er "bankeånd" eller "bråkeånd". Også disse ordene kan forklare hvordan poltergeist oppleves, nemlig ved at de forårsaker kaos, forstyrrelser og - ikke minst - fysiske ødeleggelser.

Noen har kalt poltergeist for rasende spøkelser som angriper mennesker med fysiske gjenstander. Poltergeist har også vært kjent for å gå direkte til angrep på mennesker, for eksempel ved slag og dytting. Flere har rapportert at de har blitt forsøkt kvalt, uten at andre mennesker har vært nær nok til å kunne utføre en slik handling. Synlige merker rundt halsen har talt sitt tydelige språk i noen av disse tilfellene. Andre forteller at de har blitt dyttet utfor trapper og lignende, som av en usynlig hånd. Særlig ser barn og unge ut til å være utsatt for disse skremmende opplevelsene. Mange medium forteller faktisk at de ble plaget av poltergeister som barn.

Ikke et spøkelse
Men hva er egentlig en poltergeist? Er det et spøkelse? Svaret er nei, dersom man forholder seg til den vanlige, gjeldende oppfatningen. Spøkelser betegnes nemlig som energier fra avdøde mennesker som av ulike årsaker ikke har forlatt vår fysiske verden på vanlig vis. Noen mener at spøkelsesenergiene stammer fra mennesker som ikke har funnet seg til rette på "den andre siden", eller som har opplevd problemer med overgangen til den neste fasen - den som følger etter døden. Et argument som av og til høres - og da gjerne fra dem som mener at spøkelser ikke nødvendigvis er onde - er at noen mennesker rett og slett har valgt å gå igjen. De har rett og slett ikke ønsket å forlate jorden.

Sammenlignet med poltergeister lager spøkelser som regel svært lite lyd og støy, og de kan derfor neppe kalles "bråke-ånder" av samme kaliber som "polterne". Spøkelsene tilkjennegir seg gjerne med kulde, en kulde som for eksempel kan oppstå i et oppvarmet rom som spøkelset beveger seg gjennom. Ifølge den norske healeren Otto Myrhe, som har hjulpet flere familier med å takle uønskede gjenferd, forbruker spøkelsene energiene i et rom. Dermed kan man kjenne at temperaturen synker når de plutselig er til stede.

Halshugd
Og nettopp dette temperaturfallet går igjen når mennesker forteller om sine møter med spøkelser. I 2003 oppsøkte en gruppe britiske psykologer to av Englands mest hjemsøkte bygninger. En av disse bygningene er Hampton Court Palace, stedet hvor Kong Henry VIII fikk sine koner halshugd. I en årrekke har overnaturlige hendelser vært rapportert nettopp herfra. Psykologene var bevisst på miljøfaktorer som lys, trekk og variasjon i magnetiske felt. Deres konklusjon var at hjemsøkte steder ikke nødvendigvis representerte overnaturlige krefter, men at opplevelsene var naturlige, psykologiske reaksjoner på helt dagligdagse påvirkninger fra omgivelsene. Den kjente forskeren Richard Wiseman uttalte til BBC at spøkelser umulig kan har skapt de kalde gufsene som stedet er kjent for. Det var kulden som fremkalte spøkelsene, mente han. Selv om de ikke fant noen håndfaste bevis, kunne ikke studien avvise at spøkelser virkelig eksisterer.

I motsetning til spøkelsene, som gjerne er kjent for å hjemsøke gamle hus, kan poltergeist like gjerne skape forstyrrelser i nyere hjem. Energiene deres kan også knytte seg til fysiske gjenstander slik at eiendeler man overtar fra andre kan bære med seg energier fra poltergeist. Norsk Parapsykologisk Selskap kategoriserer poltergeist under betegnelsen psykokinese og mener med det at dette er fysiske hendelser som det ikke finnes en naturlig forklaring på. Psykokines kan gjerne forklares med mental aktivitet som påvirker både levende vesener og ikke-levende materiale.

Hendelsene synes å stå i forbindelse med en person i nærheten. Tidligere trodde man at det dreide seg om ånder og at disse stelte i stand både bankelydene og alle de andre forstyrrende hendelsene i husene de hjemsøkte. I dag har man delvis forlatt oppfatningen om at det er avdøde personer som steller i stand uhyggelige hendelser fra det hinsidige.

Senterpersonen
Imidlertid har man oppdaget at bankeåndenes aktivitet har en tendens til å ta seg opp når spesielle personer befinner seg i for eksempel et hjemsøkt hus. Disse menneskene kan gjerne kalles "senterpersonen", og er - i sin uskyldighet - ofte uvitende om deres rolle i dramaet som utspiller seg rundt dem. Psykologiske undersøkelser har vist at noen slike "senterpersoner" har vært i en vanskelig fase av livet og gjerne vært utsatt for sterke psykiske påkjenninger som de ikke har fått bearbeidet eller fått utløp for. Det ser med andre ord ut til at enkelte ubevisste faktorer kan spille en rolle ved å gi seg utslag i nettopp den type spetakkel som har gjort poltergeistenes herjinger så uhyggelige.

Fra norsk folketro kjenner vi til de underjordiske, eller huldrefolket som de også var kjent som. Haugfolket var en annen betegnelse på dette folket, og de var kjent for å leve under jorden, i hauger og i berget. Ofte holdt de til i nærheten av gårder og bosettinger. Folketroen forteller oss noe viktig om disse fenomenene, nemlig at datidens underjordiske slett ikke alltid var truende eller farlige. Tvert i mot kunne de være til god hjelp for mennesker hvis man tok hensyn til dem og behandlet dem med respekt.

Det man i alle fall ikke skulle gjøre, var å krenke deres rettigheter eller forurense deres underjordiske verden. For eksempel burde man ikke helle vaskevannet ut på tunet eller la forurensning fra fjøset sive ned til i hjemmet til de underjordiske. Å flytte fra en seter for sent om høsten, ble også sett på som ufint overfor de underjordiske. Var man likevel uforsiktig - og ikke respekterte eller anerkjente deres eksistens - kunne de underjordiske plage menneskene på ulikt vis, for eksempel ved å sette ut "byttinger" ved å stjele menneskebarn og erstatte dem med sine egne.

Alver på Island
Og nettopp respekten for de underjordiske sto sentralt da Medium besøkte Island i fjor høst. Det er en utbredt oppfatning på sagaøya at alvene fremdeles holder til under bakken. Kolbrun Adelsteinsdottir, som jobber for de Islandske turistmyndighetene, fortalte med stor overbevisning om hva som skjedde dersom man ikke utviste respekt for de underjordiske. Flere ganger når det islandske veivesenet har jobbet med nye motorveiprosjekter - og har kommet over alvenes boplasser - har anleggsmaskinene nektet å starte, elektrisk utstyr har kortsluttet, bildekk har eksplodert og deler av påbegynte veistrekninger har rast sammen. Rimelig dramatisk, med andre ord.

Er disse kreftene en nordisk slektning av dem som Steven Spielberg presenterte tidlig på 80-tallet? Det får det være opp til andre å besvare. Men Adelsteinsdottir forklarer hvordan veivesenet på Island viser sin respekt for de underjordiske kreftene; de legger nemlig motorveiene utenom alvenes bosteder. Og kjøper du et kart over Island i dag, er mange av disse stedene merket av på lik linje med veier, kirker og turistattraksjoner.

Opphevde rivningstiltak
Men hvordan greide egentlig de underjordiske å oppheve et rivningsvedtak i Tromsø kommune vinteren 2004? Ifølge bladet Tromsø hadde en fjøseier i Tromvik sent et brev til kommunen og redegjort for hvorfor det gamle fjøset ikke burde rives - i alle fall ikke av ham.

"Det bor og oppholder seg underjordiske vesener i det fjøset. Hele min familie vet om dette," skrev han.

Da lokalavisen sendte folk til Tromvik for å skrive om fjøset, ble en bro tatt av flommen og hele bygda ble isolert. Kommunen aksepterte deretter mannens ønske om ikke å rive fjøset.

- Noen ganger må vi bare innse at det er mer mellom himmel og jord enn mellom permene i kommunens regelverk, uttalte byggesakssjef Hallvard Thon.

Men ikke alt er så svevende som det kan virke. Noen ganger blir det overnaturlige tatt på alvor i kretser hvor man minst skulle vente det. Bladet Hus&Bolig skriver nemlig at du har full klagerett på et boligkjøp dersom du ikke blir kvitt plageånder som spøkelser, ånder og nisser. Også Forbrukerombudet har engasjert seg i problematikken.

Seksjonssjef Magne Eek har også uttalt seg om personer som på profesjonell basis jobber med å drive ut "ubudne gjester."

- Hvis ikke utdriveren har tatt forbehold om at det ikke er mulig å kvitte seg med alle spøkelser, kan det muligens gå inn under lovverget som omhandler "mangler ved en tjeneste." Tro det eller ei. Og da er det kanskje ikke så skremmende å få besøk av en poltergeist likevel? Det finnes jo tross alt mennesker som kan rense hjemmet ditt for den slags.

Bare husk at Spielbergs underholdningsindustri er nettopp det - en underholdende industri. Eller er du ikke enig? Forbrukerombudet anbefaler uansett følgende: Dersom du ønsker å klage på dem som skal drive onde makter ut av hjemmet ditt, kan det oppstå visse problemer med bevisførselen. Og da kan kaoset bli nærmest evigvarende.

Med mindre du ser på "Poltergeist," selvsagt. Da er skrekken over i løpet av to timer.