William (4) klager over skygger på soverommet sitt:
Skremmende atmosfære lager uhygge



Av Merete Evertsen

Medium får en henvendelse fra Veronica Lindholm (29) der hun ber om hjelp. Hun føler det til tider er skremmende å være hjemme i sin egen leilighet på Rælingen utenfor Lillestrøm. Hennes sønn, William på 4 år, er urolig, våkner om natten og ønsker ikke å være på rommet sitt alene. Han ser skygger på rommet. Veronica opplever kjelleren som verst. Der er det direkte uhyggelig. Veronica er gravid, og nå ønsker hun å opprette en hyggelig og trygg atmosfære for seg og sine barn i deres eget hjem.

Tekst og foto: Merete Evertsen

Til Medium
Jeg heter Veronica Lindholm og bor på Rælingen. Huset jeg bor i, er delt opp i tre leiligheter. Fra jeg flyttet inn for to år siden, har jeg hatt en følelse av at det er en negativ energi i huset. Jeg opplever at det er mer enn en person, men at det spesielt er en som etterlater en veldig vond og skremmende følelse. Min sønn på 4 år har flere ganger også sett en katt i huset (ingen i huset har katt), og det lukter innimellom sterkt katteurin i gangen. Min sønn har også fortalt at han ser skygger på soverommet sitt.
Jeg har en veldig sterk følelse av at det har skjedd noe forferdelig i kjelleren, og at det er noe som henger igjen der. Den samme skremmende følelsen får jeg også inne i min egen leilighet. En gang da denne følelsen var spesielt sterk, merket jeg noen som tok tak i håret mitt. Det er unødvendig å si at jeg ble skremt. Jeg har prøvd å rense selv og føler at jeg har greid å begrense mye til å holde seg utenfor min leilighet, men at dette "noe" kommer på besøk innimellom.
Min sønn er ofte redd for å sove alene og ender svært ofte inne i min seng om natten. Generelt er jeg ganske mye plaget av tretthet og utmattelse når jeg er hjemme. Dette føler jeg ikke på samme måte når jeg er ute. Det er som om all energi forsvinner når jeg kommer hjem. Vi har også vært mye plaget av sykdom og forkjølelse, og jeg tenker at det også kan være en sammenheng her. Jeg har lenge lett etter noen som kunne komme og rense her, men ikke greid å finne noen enda. Jeg håper derfor dere kunne tenke dere å ta turen hit en dag og forhåpentlig gjøre det litt lettere å puste her!
Med vennlig hilsen Veronica Lindholm og William (4 år)

Reiser til Rælingen
Etter å ha lest Veronicas e-post er jeg sikker på at deres hjem bør undersøkes nærmere for åndelig aktivitet. Det er ikke godt å være redd i sitt eget hus - ei heller å være sliten og trøtt hele tiden. Veronica blir kjempeglad for at vi har mulighet for å komme og undersøke saken. - Som sagt så har jeg gjort forsøk på å rense selv, forklarer Veronica, som møter meg ute på gårdsplassen. - Jeg er reikihealer og kan litt om energier. Men det virker ikke som om jeg får bort det som er her. Jeg klarer bare å holde det på avstand en liten stund av gangen.
Veronica er spent på besøket denne dagen. Hun er sikker på at det er et eller annet uforklarlig som foregår i huset. Likevel er tvilen der. Når det er energier som man bare kan føle og ikke konkret kan se, er det ikke lett å være hundre prosent sikker på hva som foregår.
Jeg står og værer litt utenfor huset. Hele tomten, og spesielt den ene nabotomten, føles tung. Man får ingen gladfølelse ved å stå der. Jeg prøver å hente inn energiene i området ved hjelp av mine evner, og det er ikke hyggelige ting som kommer til meg.
- Jeg får inn en liten gutt i 6-8-årsalderen. Han er strengt oppdratt og liker å være for seg selv i hagen, selv om han egentlig ikke får lov til å kaste bort tiden med å sitte og drømme. Det er faren som er streng, sier jeg. - Jeg tror faren til denne lille gutten er preget av krigen, at han sliter psykisk på en eller annen måte. Derfor vil jeg konkludere med at gutten henger igjen fra etterkrigstiden.
Veronica nikker. Hun har aldri likt nabotomten. Naboene har hun heller ingen kontakt med - hun vet knapt nok hvem som bor der.
Nå har naboen på ingen måte bedt om å få renset verken hus eller hage, men jeg sender lys og prøver å rense opp litt likevel. Jeg får ikke gjort noen skade. Dersom noe skulle skje, vil bare energien bli lettere for de involverte.

Gjennomgang av huset
Huset Veronica bor i, er delt i tre leiligheter. Det er en boenhet i hver av de tre etasjene. Veronica bor i første etasje med en leilighet under seg og en over. Da vi går inn i huset, slår det imot oss en skarp lukt av katteurin. Veronica bare smiler når hun ser at jeg legger merke til lukten.
- Sånn lukter det alltid her, men det har ikke vært en katt i huset på over ti år.
Vi lar lukt være lukt enn så lenge og fortsetter inn i leiligheten. Slik jeg oppfatter huset så langt, er det Veronicas leilighet som har den beste og letteste energien i hele huset. Likevel mener hun det til tider er en skremmende atmosfære hjemme hos henne.
- Det verste er at jeg føler at det er noen som vil skade meg når jeg er hjemme. Når jeg sitter i stuen og ser på tv, er det akkurat som om noen står og lurer på meg rundt hjørnet klar til å hoppe fram med en kniv i hånden. Apropos kniver - de lever sitt eget liv her i huset. Jeg er meget påpasselig med knivene mine siden William er så liten, men stadig vekk dukker det opp en kniv her eller der som ingen av oss har lagt der, sukker hun.

Skygger på soverommet
Veronica har bodd i leiligheten i cirka to år nå, og hun har nesten hele tiden merket et eller annet hun ikke kan forklare.
- Vi brukte omtrent en uke på å flytte inn. Når jeg tenker tilbake, var William alltid redd mens vi flyttet inn - han reagerte på leiligheten. Han hang i buksebenet mitt hele tiden. Jeg tenkte ikke nos spesielt over det den gangen. Jeg stresset, flyttet, pakket og bar esker. Jeg tenkte vel at han oppførte seg sånn på grunn av for lite oppmerksomhet. Senere har han sagt at han ser skygger på soverommet sitt. Han er kanskje ikke klar over hva han ser selv, han er jo så liten. Men han har flere ganger sagt at han trodde jeg satt på sengen hans, men så gjorde jeg ikke det likevel. Det var ingen der, sa han. William er urolig når han er hjemme og liker ikke å være på rommet sitt for å leke. Han henger stort sett på meg, sukker Veronica.
Allerede første natten Veronica overnattet i leiligheten, oppdaget hun at noe var galt.
- Den første natten jeg overnattet her, var tøff. Da jeg la meg for kvelden, følte jeg meg overvåket. Jeg fikk fullstendig ståpels! Jeg ble rett og slett livredd og sov ikke mye den natten, og gikk i gang med å rense her selv allerede dagen etter. Likevel føler jeg at det ikke er rent her. Det er akkurat som om jeg har greid å skyve litt unna det som eventuelt er her- at det ikke alltid er så påtrengende. Men det er akkurat som om det er noe som værer og bare venter på å få slippe til.

Hånd i håret
Videre forteller Veronica om den mest skremmende episoden, som skjedde en kveld hun stod på badet og pusset tennene.
- Jeg kjente plutselig at noen tok meg i håret. Tror du jeg hylte da, spør Veronica med en latter. Hun kan le av det i dag, men det var en opprivende episode.
- Verst synes jeg det er i kjelleren, spesielt i boden vår. Jeg har på følelsen av at det er en ung mann der nede, og at noe grusomt har hendt. Kjelleren og rommet til William er de to verste stedene i huset slik jeg opplever det. Jeg synes alt bare blir verre og verre. Jeg mister mer og mer energi, og det går utover konsentrasjonen. Det samme gjelder for William. Han er full av energi når han er ute av huset, men så fort han kommer hjem, er det som om han faller sammen, og han blir liggende på sofaen og se på tv. Det er jo ikke normalt for en 4-åring. Det er rimelig ekkelt å føle seg overvåket hele tiden, sukker Veronica, og kikker seg rundt i stuen som for å vise at det er noen der. Ingen har vist seg så langt.

Tung energi
Jeg konsentrerer meg og prøver å ta inn mer av atmosfæren i huset. Jeg begynner med stuen. Et av vinduene vender mot den gufne nabotomten - og den energien er tung. Jeg prøver i første omgang å sperre energien som kommer derfra, ved å sette opp en beskyttelse rundt huset. Jeg prøver å skjerme huset fra grunnen og helt rundt. Om noen kunne se hva jeg gjorde, ville de sett en "boble" av sølv med et lysegrønt slør over - som et hus i en snøkule. Dette er noe jeg bruker å gjøre når jeg renser hus for lettere å kunne jobbe med de energiene som eventuelt sitter fast i huset.
Jeg går gjennom stuen og Veronicas soverom. Det ser ut til å være ganske rolig - likevel prøver jeg å lette på energien. Det er når jeg er i hallen, at jeg kjenner energiforandringen. Der er det en eller annen form for energi som går fram og tilbake. Jeg kobler meg på for å se om jeg oppnår kontakt.
- Jeg får inn en ung mann. Han er nok ikke ved sine fulle fem - altså det vi kan kalle for litt "tulling". Han har for vane å gå fram og tilbake i gangen, for så å gå helt inn i stuen og hoppe fram rundt hjørnet for å skremme dem som sitter i stuen. Han gjør det gang på gang, og synes selv det er hysterisk morsomt. Alle andre er klar over at han har for vane å gjøre det og spiller med. De later som de skvetter og ler. Den unge mannen er også ganske temperamentsfull. Han kan plutselig få et anfall av raseri og kaste ting rundt seg.
Det er nok denne mannen som du kjenner når du føler at noen vokter på deg i stua. Mulig at det er han som gjør at knivene lever sitt eget liv her i huset også. Jeg tror han var fascinert av kniver, men de ble godt gjemt for ham. Familien var redd han skulle skade seg dersom han fikk tak i en.

Williams rom
Vi fortsetter inn på Williams rom. Det er som å gå inn i en vegg. Energien forandrer seg totalt. Jeg får tungt for å puste og må faktisk hente meg inn. Så kommer det en middelaldrende dame frem. Hun kan virke mye eldre fordi hun er preget av å bære på en tung sorg. Hun leter etter sønnen sin. Jeg kikker ut av vinduet.
- Det er en dame her. Hun leter etter sønnen sin. Han forulykket der nede i skråningen et sted, sier jeg og peker ut vinduet. Veronica kikker ut.
- Det tror jeg så gjerne, svarer hun uten å blunke. - Et eller annet er det her i alle fall.
Jeg blir svimmel av all energien i rommet og bestemmer meg for å rense ut det som renses kan. Jeg stiller meg opp på gulvet og får tak i den unge gutten som gikk fram og tilbake i hallen. Jeg åpner en portal - og han går raskt og med lette skritt over til den andre siden. Damen derimot er ikke klar til å gå. Hun forklarer at hun vil være i huset for å passe på William. Jeg forteller dette til Veronica.
- Hun kan gjerne få være her for å passe på William, men da må hun ikke skremme ham.
Jeg forklarer at det kan være en fordel å ha damen der. Hun er veldig fornøyd med å ha delt sorgen sin og at jeg forsto henne. Men hun har funnet glede i å passe på William. Jeg får også inn at denne damen lover at hun ikke skal bli for nærgående og skremme William. Hun vil bare passe på.
Vi bestemmer oss for å la damen få bli.
Veronica vil gjerne at vi fortsetter ned i kjelleren. Det absolutt verste stedet i huset er der, etter hva hun kan oppfatte. Vi kler på oss og går ned i den kalde kjelleren.
Hun har rett - her er det ikke hyggelig. Det er rett og slett som jeg kan kjenne odøren av nervøs svette, redsel og angst. Det første som slår meg, er andre verdenskrig og at noen har begått selvmord i kjelleren. Det er det best å få renset opp i.

Kjelleren
Huset er bygd en gang på 50-tallet. Hva som var på tomten før dette, har vi ikke greid å finne noe godt svar på. I og med at selve huset er bygd etter krigen, er det vanskelig å skulle forstå at dette har noe med andre verdenskrig å gjøre. Likevel greier jeg ikke å slå det fra meg. Jeg er faktisk villig til å påstå at et eller annet bygg, en hytte eller en koie har stått på stedet før. Jeg forteller Veronica hva jeg får opp.
- Jeg er enig med deg i det der med krigen. Jeg får også en følelse av det når jeg er her nede. Jeg tror også det er en ung mann som er her, sier hun og kikker seg rundt.
Veronica har rett. Jeg har greid å få kontakt med en ung mann som forteller at han hengte seg på stedet.
- Det jeg greier å forstå, er at det er en ung mann, og at det har med krigen å gjøre. Han har gått i dekning. Dersom tyskerne får tak i ham, vil han bli drept på flekken. Jeg er nesten villig til å si at den unge mannen var en sabotør, men i liten skala. Han hadde egentlig ikke nerver til å være delaktig i noe ulovlig. Han gikk i dekning og gjemte seg i lang tid. Til slutt har han ikke orket mer. Han tok livet av seg.
Veronica bare nikker. Hun føler veldig sterkt at det jeg sier, stemmer med den følelsen hun selv har. Det er på tide at denne ungen mannen blir fri for sin redsel og får fred. Jeg åpner en portal på samme måte som jeg gjorde i første etasje, og den unge mannen går videre. Han ser fredfull ut - en ro er kommet over ham.
- Nå bør kjelleren din være fri for spøkleser, smiler jeg. Veronica ser seg rundt.
- Det er merkelig, men det virker mye lettere allerede.

Årsaken til kattelukten
Tilbake i stuen forsøker jeg å gå gjennom hele huset for å undersøke om det kan finnes noe mer som kan renses bort. Vi har ikke tilgang til leiligheten verken i kjelleren eller i andre etasje. Jeg prøver så godt jeg kan å skanne huset for mitt indre, og der finner jeg årsaken til kattelukten i gangen.
- Det er en mann i andre etasje, en eldre herremann. Han er dårlig til bens, og spesielt det høyre benet plager ham. Han går med stokk. Han har mye aggresjon i kroppen på grunn av smerter, og han får ikke tatt seg ordentlig av katten sin, for han orker ikke gå ned trappen for å slippe den ut og inn.
Etter å ha gått over huset flere ganger og fått fjernet det som skal fjernes, slapper vi litt av.
- Jeg synes huset virker helt annerledes allerede nå. Merker man det så fort, spør Victoria.
Jeg forklarer at som oftest merker man at energier slipper huset med en gang, men at det kan ta et par dager før energiene i huset legger seg på plass og det blir helt rolig.
Mens vi sitter og prater, kommer William inn døren. Han har vært hos mormor mens vi har jobbet med huset. Han hilser litt sjenert før han setter seg på mammas fang. Han blir likevel fort varm i trøya og vil servere gjesten kjeks. Det neste som skjer, får Victoria til å reagere. William går inn på rommet sitt - og blir der en lang stund. - Dette skjer liksom ikke, sier Veronica forundret. - Han vil jo ikke være på rommet sitt alene.
William har funnet fram tegnesakene sine og sitter på gulvet og tegner. Han forsvinner inn i sin egen verden. Veronica blir mer forundret.
- Sånn bruker han aldri å gjøre når han er hjemme. Dersom dette er resultatet av å få renset huset, kan det ikke bli bedre. Han er en helt ny gutt!

Epilog:
Fire dager etter husrensen kontakter jeg Veronica for å høre om hun og William har merket noen forskjell etter jeg var der. Veronica nærmest jubler i andre enden av telefonen.
- Vet du, det er bare helt fantastisk etter at du var her. Vi kan puste mye lettere, vi er ikke redde lenger. Det er helt annerledes å være hjemme nå enn før. Nå koser vi oss bare. Den største forskjellen er likevel noe jeg ikke hadde bitt meg merke i før nå. Huset er mye varmere. Når jeg tenker tilbake, har leiligheten alltid vært kald, og vi har fyrt skikkelig hardt for å få opp varmen. Likevel har det liksom aldri blitt helt varmt. Jeg har tenkt at det var fordi vi bor i et gammelt murhus. Nå fyrer vi mye mindre - veldig mye mindre - og vi har det godt og varmt.
- Hvordan går det med William - vil han være på rommet sitt nå?
- Gutten er helt forandret. Han leker på rommet sitt, er harmonisk og greier å leke for seg selv, noe han aldri gjorde tidligere. Jeg har fått en ny gutt, stråler Veronica, som nesten ikke kan få beskrevet hvor godt hun trives hjemme etter at huset ble renset.
- Det er så mye lettere her. Vi får puste ordentlig, og vi er ikke redde. Dagen etter at du var her, merket jeg enorm forskjell da jeg låste opp døren og gikk inn. Jeg følte rett og slett at jeg var hjemme - i mitt hjem. Det er en følelse jeg egentlig aldri har hatt i de to årene jeg har bodd her. I tillegg lukter huset annerledes. Urinlukten i gangen er borte, og vi merker ingen røyklukt. Det lukter bare gang, ler hun glad.
- Og så kjelleren da. Der er det helt fint. Jeg føler at kjelleren nå bare er en kjeller - det er slett ikke skremmende eller uhyggelig å gå ned dit. Jeg må bare få lov til å takke, bukke og skrape Medium for hjelpen. Det ble udelt positivt utslagsgivende for oss.