Hundre år gammel tragedie skaper engstelse



Av Merete Evertsen

Siw og Knut og tvillingsøstrene Marthe og Guro i Arendal føler noe må gjøres i hjemmet deres. De fem år gamle tvillingene ser fremmede folk i huset som ikke er der når mor eller far sjekker. Knut merker ikke så mye til aktiviteten i huset annet enn det døtrene og mor forteller. Selv skjønner han at noe er galt når datter livredd hyler "jeg kjenner ikke den mannen" når hun løper for å ta i mot det hun trodde var pappa som kom hjem fra jobb. Siw på sin side føler ubehaget i huset. I tillegg til å støte på usynlige folk i trappen, klarer hun ikke å slå seg til ro i huset.

Medium får en henvendelse fra Naomi Sol (50) som er klarsynt og til daglig arbeider med energier i form av husrens og healing. Hun arbeider også på teletorg med sine evner. Hun har blitt kontaktet av en familie i Arendal der all tvil kan settes til side. Huset deres er hjemsøkt!
- Denne familien trenger hjelp, begynner Naomi. - Det er viktig å ta tak i dette, spesielt når det er to små barn involvert. Barn er mye mer åpne og derfor mer mottakelige for slike energier enn voksne. Det er jo forferdelig at de skal være redd hjemme. Guro så en ukjent mann i hallen da hun skulle løpe sin far i møte. Hun hørte noen i gangen og trodde det var faren som kom hjem fra jobb. Det var ikke pappa som kom. Det stod en fremmed mann der. Hun ble kjemperedd og løp til mamma, hylende at hun ikke kjente "den mannen". Da Siw løp til for å se hvem det var, var det ingen der. Dette er bare et av mange eksempler som familien har fortalt om, sier Naomi.

Spenning
Naomi stiller opp og gjør jobben. Familien vil gjerne fortelle Mediums lesere hva de har opplevd i huset. Medium setter seg i bilen, klar med kamera, blokk og penn, med nesa vendt mot Arendal på en spennende spøkelsesjakt. Og spenning skulle det bli...
Vi kommer fram tidlig på ettermiddagen der Siw Sagvollen Fiskergård (37) og Knut Fiskergård (42) tar i mot oss. De er veldig spente på det som skal skje. Selv om de er ganske sikre på at et eller annet uforklarlig foregår i huset, er det ingen garanti for at de kan være litt "gale". Tvillingene er hos naboen slik at vi fritt kan prate om det som skjer i huset uten å skremme barna unødig.
Kontakten mellom Naomi og familien skjedde under en alternativmesse i Arendal i februar 2010. Allerede da kunne Naomi bekrefte at det var noe uforklarlig som foregår i huset. Siden den gang har familien og Naomi holdt kontakt via e-post og telefon. Naomi har sendt familien lapper med tegnede symboler på for å prøve å beskytte familien. Det har hjulpet litt, kan Siw bekrefte - men ikke helt.

Ingen jobb er lik
Naomi har på forhånd bedt familien om å kjøpe inn blomster og lys til hun kommer for å rense huset. Hun vet aldri hvordan hver enkelt jobb blir på forhånd. Hva hun konkret kommer til å gjøre vet hun ikke før hun setter i gang med selve jobben.
Naomi begynner med å gjennomgå huset. Knut viser henne rundt mens Siw og jeg blir sittende på verandaen mens vi prater om hva familien har opplevd i huset.
- Vi har bodd her siden oktober 2005. Vi leide huset i begynnelsen. Når man leier et hus blir det til at man ikke helt føler seg hjemme hos seg selv, så jeg tenkte egentlig ikke over at ting var merkelig i huset. Det begynte jeg først å legge merke til da jentene ble så store at de begynte å prate. Spesielt husker jeg episoden da Guro løp for å ta i mot det hun trodde var sin far, men møtte en fremmed mann. Da var hun redd!
Siw tenker seg litt om før hun fortsetter. Hun prøver å velge ut hvilken episode hun skal fortelle om. Det har vært så mange.
- I stua prøvde vi å lage en lekekrok til jentene. De nektet å leke der. De sa at ei jente med "Pippi-fletter" lekte med Legoklossene deres. Så har de pratet om ei dame med kostyme. Slik jeg har fortått det, mener de at hun har et gammeldags, langt skjørt. De har sett "damen med kostymet" flere ganger nede i gangen. De ser henne gjerne i sammenheng med at de skal gå på badet. Jentene vil ikke gå på do alene lenger. Vi har jo fått bekreftet denne damen gjennom Naomi. Da hun møtte Knut på messa i februar fortalte hun at hun fikk inn bilder av en dame med langt skjørt i etasjen her, smiler Siw, selv om det slettes ikke er noe å smile av. Det har gått verst ut over ungene.
- Selv merker jeg best at det er vanskelig å puste inne i huset og at jeg er urolig hele tiden. Jeg slapper veldig godt av når jeg er på besøk hos andre. Da er jeg rolig og sover god. Det er jo ikke naturlig, sier Siw oppgitt.

Naomis oppdagelser
Naomi og Knut er tilbake etter runden i huset. Hun har oppdaget opp til flere steder der det er aktivitet.
- Ved inngangen mellom stua og kjøkkenet er det urolig. Det samme der hvor spisestuen står. Siw nikker. Det er samme plass hvor de prøvde å lage lekekrok til jentene. De ga opp og plasserte spisestuen der i stedet. Jentene ville jo ikke bruke lekekroken.
- Jeg møtte også en sjømann i trappen inne. Han sier han er fra en stor gård. Jeg tror han sier han heter Georg. Jeg merket også utslag på soverommet der jentene sover, forteller Sol.
Knut forklarer at tomten som huset er bygget på er skilt ut fra en større gård som heter Nordbø Gård. Hele området tilhørte gården en gang. Knut vet at gården er veldig gammel, men har ikke mer informasjon enn dette. Siw har lyttet til Naomi. Hun smiler og nikker.
- Jeg merker at det er et eller annet i trappen. Hårene mine reiser seg på ryggen når jeg går der.
Naomi er ikke i tvil om at det er åndelig aktivitet i huset.
- Jeg kjenner det presser i hodet og i nyrene. For meg er det et tydelig tegn på at det er mye aktivitet her.
- Bra, smeller det fra Siw! En malplassert kommentar for noen, men ikke for Siw.
- Det betyr faktisk at jeg ikke er gal, ler hun hjertelig. - Jeg er ikke direkte redd her hjemme. Men det er veldig ubehagelig og ekkelt å være her. Men jenta med flettene som Marthe og Guro har sett, merket du noe til henne, spør hun Naomi.
- Hun er her, bekrefter Naomi. - Hun gjemmer seg foreløpig. Hun er ikke klar til å møte oss. Vi får bare forberede oss på å møte henne når hun er klar. Det jeg har fått inn så langt, er at hun viser tegn på missbruk. Hun henvender seg til barn. Hun skyr voksne. Hun leter etter mammaen sin.
Siw gisper hørbart.
- Jeg har hørt henne rope. Hun roper om hjelp og hun roper på moren sin. Hver gang ber jeg Knut sjekke om det er våre jenter som roper. Men de har alltid sovet når jeg har hørt ropene. Stakkars jente, sier jeg, men du verden så ekkelt, grøsser hun. - Samtidig er det deilig å få bekreftet noe av det jeg har opplevd i huset.

Kameraet vil ikke virke
Knut bekrefter at han er blitt kommandert av sin kone slik hun beskriver det.
- Jeg synes jo dette er veldig merkelig. Jeg skjønner jo at resten av familien opplever mye som jeg ikke får ta del i. Men jeg tar det på fullt alvor. Jeg ser jo hva dette gjør med familien min. De er redde, engstelige og trives ikke i huset. Egentlig finnes det ikke noen grunn til ikke å gjøre det. Et eller annet er det jo, sier han ettertenksomt.
Alle fire går inn. Naomi er klar til å rense huset fritt for energiene som ikke skal være der. Hun ber Siw ta fram blomstene, klippe av stilken på fem roser og legge dem i en skål med vann. Midt mellom blomstene vil hun ha et tent lys. Siw gjør som hun får beskjed om. Naomi beveger seg rundt i stua og begynner renseprosessen. Jeg har hittil i prosessen kun brukt penn og papir. Jeg har ennå ikke tatt fram kameraet. Jeg legger fra meg blokken og finner fram kameraet og knipser noen bilder mens Naomi jobber.
- Jeg har sett skygger under spisebordet mange ganger. Jeg har også kjent et eller annet på leggen når jeg sitter ved bordet, forklarer Siw. Hun setter fram bollen med blomster hun har gjort klar. Knut har satt fram kaffe og boller til oss. Naomi ber oss sette oss i sofaen. Den lille jenta som har gjemt seg for henne begynner å vise interesse for det som foregår i stuen. Hun har sett bollene.
- Hun har fått øye på bollene som er på bordet, sier Naomi. - Hun er kommet fram fra gjemmestedet sitt og kommer mot oss.
Spent tar jeg fram kameraet og skal knipse bilder. Kanskje jeg er heldig og får energien hennes med på et bilde. Jeg knipser - men ingenting skjer. I displayet står det en feilmelding. Jeg ser forundret på kameraet. Irritert undrer jeg på om kameraet mitt til flere tusen kroner er ødelagt. Jeg skrur av og på kameraet - og det ser ut for å virke igjen. Jeg knipser et prøvebilde. Og kameraet streiker igjen. Nå blir jeg bekymret. Hva har skjedd?
Naomi smiler.
- Du får vel ikke lov til å ta bilder av dette da. Det er ikke meningen det. For du har vel fullt batteri, spør hun.
- Jeg bekrefter at batteriet mitt er fulladet. Men får jeg ikke lov til å ta bilder? Hva mener hun? At spøkelsene i huset nekter meg å ta bilder? Febrilsk prøver jeg å få kameraet til å fungere. Det er helt nytteløst. Skjermen har gått fra å vise feilmelding til å bli helt svart!

Roseseremoni
Namoi bare smiler av episoden med kameraet mitt.
- Det kommer til å fungere om litt. Bare vent å se, beroliger hun. I mellomtiden tar hun og Siw plass rundt spisebordet i stuen. De har tent flere lys og satt sammen med bollen med vann og roser. De holder hverandre i hendene for å føre den lille jenta over til den andre siden. Siw reagerer momentant.
- Oi, nå veller tårene opp, sier hun gråtkvalt. - Det er ikke jeg som er trist, sier hun noe forvirret. Namoi som sitter på den andre siden av bordet nikker. Tårene står i øynene hennes også.
- Den lille jenta føler trygghet ved at du sitter her sammen med meg. For henne er du en god og trygg morsfigur. Hun sier farvel til deg. Det er derfor du føler sorgen. Hun er klar til å gå videre. Hun takker for seg og sier hun har hatt det fint her sammen med dere. Hun ber deg hilse til jentene, forklarer Naomi.
Siw klarer bare å nikke til svar. Sorgen er påtrengende i hele kroppen. En sorg som tilhører ei lita jente fra fortiden. Det føles merkelig, men også godt og vemodig. Alt på en gang. Etter noen minutter kan begge damene tørke tårene og slappe av igjen.
- Det var en merkelig følelse, sier Siw noe forundret. - Sår, men likevel god, prøver hun å beskrive.
Naomi setter seg i sofaen for å prøve å ta inn eventuelt flere energier som befinner seg i huset. Det viser seg å være rene "E6" av energier som står i kø for å fortelle om den lille jenta.
- Hennes familie er her. De har lett etter henne i hest og vogn. De lette etter henne i mange år etter at hun ble borte, for hun er tatt av dage og gjemt i området her. Familien fant henne aldri. En kusk er også med dem, forklarer Naomi. De viser seg på den siden av huset. Naomi peker mot oversiden av huset. Det må ha gått en vei der en gang. I tillegg er sjømannen her og damen i skjørt. De forteller at de visste om det som hadde skjedd, men at de ikke kunne gjøre noe. Det ble ikke gjort nok i denne saken av lensmannen. Alle her visste hva som hadde skjedd, men på grunn av feil bruk av makt ble det ikke gjort noe. Her er det noen som var høyt på strå som var beskyttet. Alle hadde så vondt av henne, men de kunne ikke gjøre noe. Foreldrene fortvilte.
Naomi trekker pusten.
- Det er ikke noe rart at dere har blitt slitne av å gå i denne trafikken. Det er rene "E6," forteller Naomi, mens hun fører den ene etter den andre inn i lyset og over på den andre siden.
- Fortell dem at "E6" er stengt og at det er påbudt med omkjøring, smeller det tørt fra Siw.

Hakket roligere
Siw er så glad for å bli trodd når hun forteller om hendelsene i huset.
- Jeg er veldig takknemmelig for at dere kunne komme. Ikke minst er jeg glad for at det ikke ble en bomtur.
- Jeg har aldri opplevd å reise på en bomtur. Det er ikke alle jeg har tid til å gripe fatt i og hjelpe, for det er mange som trenger hjelp. Men de jeg føler jeg skal hjelpe, de hjelper jeg så godt det lar seg gjøre. Dere fikk jeg en følelse med en gang at behøvde hjelp. Ikke minst på grunn av ungene, sier Naomi.
Jeg på min side er spent på om det nå er tomt i huset for uønskede energier.
- Det virker som om det kan være to tidsepoker det er snakk om her. Det vi har fått fjernet nå dreide seg om den lille jenta. Da andre, 14 i antall, var her for å beskytte jenta og prøve å fortelle om det som hadde skjedd med henne. Er det noe mer her, så er det ikke den samme epoken som dukker opp igjen. Men vi holder kontakten, smiler hun. Det er Knut og Siw takknemmelig for. Det er godt å ha noen å støtte seg til dersom det skulle vise seg å være noe mer.
Jeg på min side er spent på om kameraet mitt nå virker etter det er blitt "omkjøring på E6." Jeg slår på kamera og forventer å se et svart display. Der tok jeg feil. Kameraet fungerer! Det viser ikke så mye som et lite "hikk" engang. Naomi smiler og nikker.
- Nå kan du ta så mange bilder du vil.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Jeg opplevde jo at kameraet streiket, men likevel. Jeg passer på å få tatt mange bilder, bare sånn i tilfelle. Tvillingjentene kommer også fra naboen og lar seg stolt fotografere.
- Vi har forsøkt å bortforklare så mye som mulig for jentene. Har vi ødelagt noe for dem sånn at de lukker seg for den naturlige åpenheten og evnene de har, spør Siw.
- Dere har ikke det, svarer Naomi. - Det har vært nødvendig for at de skal føle seg trygge. Dere kunne ikke gjort det annerledes.
- Hvor henter de energien fra, disse åndene, spør Knut.
- De henter det fra strømmen i huset og fra dere. De tar mye strøm fra komfyren på kjøkkenet blant annet, svarer Naomi.
Knut nikker gjenkjennende. Sikringen til denne kretsen har hatt en tendens til å gå oftere enn andre i huset. Og lyspærene i huset går oftere enn det de anser som normalt. Han tenker seg om litt før han sier med en tørr latter;
- Ja, ja. Kanskje internett vil bli stabil nå. Det hadde vært noe!

Epilog
Nesten en uke etter vårt besøk i Arendal tar jeg kontakt med Knut og Siw for å høre om de har merket noen endringer i huset etter vårt besøk. Det er Knut som svarer telefonen.
- Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg i forkant av at dere kom. Det jeg har merket stor forskjell på, er at jeg er blitt roligere og lettere til sinns. Jeg er mye mindre sur og lei! I tillegg synes jeg det er mye lettere å puste i huset. Jeg tenkte ikke så mye over dette før dere var her, men jeg har merket det godt i ettertid. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro, men endringen er merkbar. Men internett er dessverre like ustabil som før, ler han hjertelig.
Siw på sin side har merket enorm forskjell.
- Det har skjedd så utrolig mye etter dere var her. Jeg har jo både sett og hørt mye innen dere kom. Allerede første kveld rett etter at dere reiste, merket jeg at huset virket mye roligere. Så ble det veldig varmt. Hele 28 grader ved midnatt - med full gjennomtrekk. Jeg merker også at jeg er i mye bedre humør. Jeg har mer overskudd til å ta tak i hverdagen og ting som skulle vært gjort. Etterpå kan jeg til og med gjøre litt ekstra. Det er lenge siden jeg har hatt den følelsen.
Siw høres mye lettere ut over telefonen. Jeg kan faktisk høre at hun har det bedre enn sist vi møttes.
- Nå sover også alle fire mye bedre. Knut lurer på hvor mye han egentlig kan sove, ler hun. - Men det som er viktig, er at det er blitt hyggelig å være hjemme. Jenta har jeg verken hørt eller sett noe til etter at dere reiste. Det beste er at jeg nå føler at jeg kan trives her hjemme. Det er fortsatt noe rusk her, men det er vi blitt advart mot. Det kan bare være. Jentene krangler mindre og Knut og jeg er lett til sinns. Vi kan ikke ha det bedre akkurat nå! Tusen takk til Naomi, deg og Medium for all hjelpen. Vi trengte det sårt!