400 år gammel gård i Gudbrandsdalen:
Vi bor sammen med energityver!



Stein Magnus Støp og Inger Lise Solbakken flyttet inn i et 400 år gammelt gårdshus høsten 2009. Da visste de lite at huset allerede var "bebodd". De oppdaget likevel fort at de ikke var alene i huset. Det knirker i trappen, gulvet og taket, og på bestemte steder i huset oppstår det iskalde gufs. Dette kunne det unge paret leve med. Det som virkelig plager dem er at de har fått store problemer med nattesøvnen og at de konstant føler seg overvåket og iakttatt i sitt eget hjem.

Av Merete Evertsen

Stein Magnus tar kontakt per telefon i håp om å finne ut av hva som foregår i huset han og hans samboer, Inger Lise, leier et lite sted nord for Lillehammer. De har fått tillatelse av gårdseieren til å få renset huset for eventuelt åndelig aktivitet, men eieren vil ikke at for mye skal røpes om stedet. Derfor litt hemmelighold rundt akkurat hvor denne historien finner sted. Gårdseieren tror nemlig ikke på "sånt". Stein Magnus og Inger Lise vil derimot stå fram. De er sikre i sin sak. Et eller annet foregår i huset deres. Noe de ikke kan se eller kontrollere - bare føle tilstedeværelsen av. Nærværet har de navngitt "Even".
- Huset vi bor i er det eldste huset på gården. Det jeg vet er at huset er blitt flyttet cirka hundre meter fordi enka i sin tid ville komme nærmere hovedgården. Hvilken enke og akkurat når dette skjedde vet jeg derimot ikke. Vi vet bare at huset er omentrent 400 år gammelt og at det er et eller annet her som vi ikke kan forklare, sier Inger Lise, som føler seg overvåket på kjøkkenet.
- En kveld jeg hadde lagt meg hørte Inger Lise skritt i trappa til andre etasje. Hun trodde det var jeg som kom ned, men det var ingen der. Da hun gikk for å sjekke, fant hun meg sovende i andre etasje. Vi hører faktisk skritt i trappa titt og ofte, og skritt i andre etasje når vi er nede. Og omvendt. Når vi er oppe hører vi at det romsterer nede. Det er aldri noen der når vi ser etter, sukker Stein Magnus.
Ut fra det Stein Magnus forklarer over telefonen, virker det som om de har aktivitet i huset som er av den sorten vi kan hjelpe med. Derfor bestemmer vi oss for å foreta en husrens. Nærmere undersøkelser kreves - og vi avtaler at undertegnede kommer på hjemmebesøk for å hjelpe til med årets "vårrengjøring".

Kraftige energier Jeg ankommer Gudbrandsdalen en onsdags formiddag i mars. Vinteren henger godt i landskapet ennå. Men det er uvesentlig. Vi skal jobbe inne. Stein Magnus og Inger Lise inviterer til en liten prat over en kaffetår. De har aldri vært borti lignende før og vet ikke helt hva de skal forvente av besøket. Jeg går inn i huset. Det første som møter meg på kjøkkenet er en tung, kvinnelig og autoritær energi. Jeg kikker på Inger Lise.
- Her inne kan du umulig trives. Du blir overvåket hele tiden.
Inger Lise smiler usikkert. Hun nikker som for å vise at hun skjønner hva jeg mener.
- Jeg får liksom ikke gjort dette kjøkkenet til mitt, sukker hun. - Jeg trives egentlig veldig godt på kjøkkenet. Jeg er glad i å lage mat, men jeg har ikke fått gjort mye etter jeg kom hit. Jeg trodde kanskje det skyldes at det er et gammelt kjøkken og dårlig med skapplass her. Men det er sant som du sier. Jeg føler meg overvåket her inne.
Vi setter oss i stuen for å gjennomgå nærmere hva paret har fornemmet av nærvær i huset.
- Det knirker ofte i trappen, begynner Inger Lise, og henviser til episoden da Stein Magnus lå og sov og hun hørte skritt i trappen. Det er tunge skritt også, det er ikke bare sånn at det knirker litt, forklarer hun.
Stein Magnus ønsker å demonstrere mens vi sitter i stuen og går opp og ned trappen. De har rett. Trappen knirker. Man kan ikke unngå å høre det dersom noen går i den. Men hvordan skal det forklares at man hører skritt når det tilsynelatende ikke går noen der?
- Hovedsikringen i huset går selv om vi nesten ikke bruker strøm, forklarer Stein Magnus. Selv om vi bare har på et par lamper, går likevel sikringen. Da går den gjerne fire, fem ganger i løpet av en kveld. Så kan det være rolig lenge.
I det siste har også stein Magnus begynt å se skygger i døren inn til kjøkkenet når han sitter i stua.
- Det er som om det går noen fram og tilbake her. Jeg ser skygger, men ikke noe mer enn det.

Trodde ikke på noe
Inger Lise har tidligere opplevd noe som kan ligne på det paret står ovenfor.
- Jeg har vært i et hus der jeg mener at det har vært et eller annet. Jeg har likevel vært redd for å gå noe nærmere inn på det, smiler hun forsiktig. Stein Magnus på sin side har ikke trodd på at det finnes "spøkelser".
- Jeg trodde ikke på noe av dette her før jeg flyttet hit, forteller han hoderystende. - Ikke det at vi er redde for det som er her, men vi synes absolutt det er ubehagelig og slitsomt. Inger Lise nikker.
- Vi bor sammen med noen energityver, tror jeg. For vi har aldri vært så sliten og gjort så lite som vi gjør nå.
Jeg begynner å jobbe og kobler meg på energiene i huset. I alle fall de jeg kan få kontakt med.
Det første som kommer til meg tilhører ikke huset, men en av de to som bor der. Det har kommet en dame til meg, og jeg er sikker på at hun døde av kreft. Jeg forteller dette til paret. Denne personen er en som har stått vedkommende veldig nær. Hvem av dem er det som har mistet noen? Inger Lise bekrefter at hun har mistet sin mor i kreft da hun var 3 år gammel.
- Hun er hos deg hele tiden og trer fram for å fortelle deg det. Du trenger å vite at hun er her for deg.
Tårene veller opp i øynene til Inger Lise. Hun nikker.
- Jeg har brukt å prate med henne, akkurat som om hun skulle vært her. Jeg oppdaterer henne på hvordan jeg har det og sånn...
Det er min tur til å nikke.
- Om du lytter godt nok etter, kan du faktisk føre en samtale med henne. Det vil si at du kan få svar på ting som du spør henne om. Se etter svarene. Du vil skjønne når det skjer. I form av et tegn, en sang du hører eller en ide du får.
Inger Lises mamma er ikke noe som har med huset å gjøre. Hun har gått over til den andre siden, men er til stede for å passe på sin datter. Vi lar henne være og begynner å undersøke huset nærmere.

Matrose på kjøkkenet
Jeg forsøker å få kontakt med energien som så sterkt markerer sin tilstedeværelse på kjøkkenet. Jeg oppnår raskt kontakt. Det er en streng og autoritær dame. Hun er stor og høy med brede hofter og diger byste. Hun gir inntrykk av å være sjef og vil ha ting på sin måte. Hun liker ikke at noen roter det til for henne på kjøkkenet. Faktisk får jeg beskjed om at hun er rimelig fornøyd med Inger Lise fordi hun liker å ha det ryddig og rent rundt seg. Men hun passer likevel på at det er orden hele tiden.
Inger Lise må le.
- Det er sant at jeg liker å ha det rent og pent på kjøkkenet. Problemet er bare at jeg ikke har hatt overskudd til å gjøre som jeg vil etter jeg flyttet inn her. Jeg føler at jeg hele tiden blir distrahert og mister fokus.
Jeg får en følelse av at denne damen kan være enken vi har hørt om og fikk flyttet huset for at hun ville være nærmere hovedgården. Energien jeg har kontakt med tilhører i alle fall en enke som er autoritær nok til å få gjennom viljen sin til og flytte et helt hus.
Det er egentlig ikke noe mer å fundere over. Jeg har oppnådd kontakt med energien og begynner jobben med å føre damen over i lyset og til den andre siden. Den strenge damen har ingen funksjon på gården lenger.
Jeg åpner en portal for mitt indre og viser vei for damen. Hun vil egentlig ikke gå. Hvem skal da passe på at det går bra med husholdningen? Jeg forklarer "matrosen," som vi har døpt henne, at Inger Lise nå har hjelp fra sin avdøde mor og lover at alt skal gå bra. Noe nølende går enken mot lyset. Hun slipper kontrollen og trår inn i lyset.
Inger Lise og Stein Magnus trekker pusten noe lettet. De vet ikke helt sikkert hva de skal tro. De har ikke sett noe som helst med sine egne øyne. Verken at damen har vært der eller at hun forsvant. Men de holder ved at de har merket hennes tilstedeværelse likevel. De håper nå at det skal bli rolig.

Flere energier
Vi sitter fortsatt i stuen og prater da jeg oppdager en sterk tilstedeværelse til i huset. Jeg får opp bilder av en eldre mann som kommer ned trappen fra andre etasje, går gjennom kjøkkenet og inn i stuen. Han stiller seg opp ved et av vinduene og blir stående og følge med på veien utenfor. Det virker som om han holder oppsikt med hvem som kommer og går, om arbeidet blir utført korrekt og at alle kommer i tide på jobb. Han er opptatt av at ting skal foregå riktig for seg. Jeg viser hvor jeg mener denne mannen pleier å stå.
- Åh, det er "Even" det, ler Stein Magnus. - Han har vi merket mange ganger. Når jeg sitter her i sofaen kan jeg ofte merke en isende kulde som kommer akkurat i det området du viser nå. Da pleier jeg å si til Inger Lise at vi har besøk av Even Benløs.
Det er oppmuntrende at jeg får inn informasjon som stemmer med det Stein Magnus og Inger Lise selv har opplevd i huset. Jeg prøver å ta inn mer informasjon om "Even". Jeg ser at han går med stokk. Jeg tror han har problemer med den høyre hoften. Han er streng. Til tider virker det som han dikterer hvordan ting skal være. Jeg får opp bilder av at mannen står ved venstre side av sengen og pirker med stokken borti Stein Magnus når han sover. Han skal vekke Stein Magnus "i otta" for å få han til å stå opp og gå ut og arbeide. Han kan til nød få lov til å koke seg en kopp kaffe før han skal ut døren for å jobbe.
- Du kan umulig sove godt i dette huset, sier jeg til Stein Magnus. Han fnyser med en latter.
- Jeg sover ikke godt her nei! Jeg har begynt å ta sovemedisin etter at jeg flyttet hit. Det har jeg aldri hatt behov for tidligere, sukker han. - Jeg våkner alltid ved 5-tiden om morgenen. Da er jeg lys våken selv om jeg bare har sovet et par timer. Det nytter ikke å legge seg til for å sove igjen. Da er det bare å gå ned på kjøkkenet og sette over kaffen. Nå er det min tur til å le. Det stemmer absolutt med informasjonen jeg nettopp har tatt inn. Jeg forteller paret om informasjonen jeg har fått.
- I tillegg til at han står og pirker borti deg om natten, er han irritert fordi han synes du er en latsabb og slask. Han er vant med å få ting på sin måte...
Stein Magnus gir meg en nøkkel. Den stod i døren til andre etasje da de flyttet inn. Nøkkelen er ikke blitt brukt av Inger Lise eller Stein Magnus. Plutselig en dag var nøkkelen borte. Den dukket opp igjen i andre enden av andre etasje på en kommode. Ingen av de som bor der har rørt nøkkelen. Jeg tar nøkkelen i hånden for å se om den vil gi meg noe informasjon.
- Jeg får opp bilder av "Even" igjen. Han har brukt nøkkelen til å låse noen inne i andre etasje. En kvinne. Kanskje hans datter? Hun skulle ikke få lov til å gifte seg under sin stand. Hun rømte. Men ble innhentet igjen.
Jeg prater mens jeg holder nøkkelen. Even har tydelig vært litt av en diktator. Det er på tide å finne energien til mannen som forårsaker så mye problemer og bli kvitt ham en gang for alle.

Vårrengjøring
Vi beveger oss opp trappen som knirker. Det står klart for oss alle tre at det er "Even" som har vært å;rsaken til den uforklarlige knirkingen som paret til stadighet har hørt. Nå;r vi kommer inn i soverommet slå;r energien mot meg. Jeg må; stålsette meg for å nærme meg hjørnet av sengen. Stein Magnus peker mot sin side av sengen. Den venstre siden.
- Der sover jeg. Eller prøver å sove i alle fall, spøker han.
Jeg kan ikke annet enn svare:
- Ja, jeg vet det. Jeg orker ikke si noe mer. Energien tapper meg for krefter. Her er det bare å begynne å jobbe med en gang.
Jeg setter inn all min energi for å rense opp i hjørnet. Luften er tung og kraftig. Jeg kan ikke med min beste evne forstå hvordan de har greid å sove her så mye som et minutt. Så tungt er det. Jeg åpner på nytt en portal for å få "Even" over til den andre siden. Jeg forbereder meg på kamp, for denne mannen lar seg ikke rikke dersom han ikke vil. For mitt indre vider jeg ut portalen og ber "Even" gå inn i lyset. Han snur seg og kikker på lyset. Forbauset ser jeg at han kaster stokken og går taktfast rett inn i lyset og forsvinner. Avskjedshilsenen jeg får er:
"Endelig slipper jeg dette maset. Endelig er det fred å få!"
Energien i rommet endrer seg merkbart.
- Nå bør dere kunne få en god natts søvn her inne, smiler jeg.
- Det håper jeg inderlig, smiler Stein Magnus tilbake. - Det kunne jo ikke fortsette slik det var. Nå håper jeg virkelig vi også får fred!
Vi fortsetter rengjøringen i resten av andre etasje. Faktisk finner jeg en til som sitter fast i huset. Ei ung tjenestejente som har vært ansvarlig for barna i huset. Hun har mot sin vilje vært elskerinnen til en "storkar" som har bodd i huset. Jeg får ikke noe informasjon om hvem - og føler heller ingen samhørighet med denne unge kvinnen til autoritære "Even". Den skremte jenta lar seg lett føre over i lyset og får endelig sjelefred.
- Kanskje sikringsskapet også får være i fred fra nå av, smiler Stein Magnus glad. Nå som huset forhåpentligvis er et spøkefritt område.

Epilog
Etter noen dager tar jeg kontakt med Inger Lise og Stein Magnus for å høre om de har merket endringer i huset etter "vårrengjøringen". Jeg snakker først med Inger Lise:
- Vi har faktisk merket stor forskjell siden du var her. Huset virker mye roligere nå. Likevel mener jeg at noe eller noen er igjen på kjøkkenet. Stein Magnus har sett skygger, og jeg hørte lyder derfra da jeg var i andre etasje, forklarer hun. Hun spør om noe kan henge igjen etter at jeg var der.
- Noe kan henge igjen - det kan hende at huset ikke har lagt seg helt til rette ennå etter alle energiforandringene etter husrensen. Jeg er i alle fall sikker på at alle de tre energiene jeg fant i huset er alle blitt fjernet. Likevel må vi være klar over at dette er et hus som har en 400 år lang historie. Historien legger seg oppå hverandre lag for lag. Derfor er det sannsynlig at det er noe jeg ikke har fått tak i mens jeg var der.
I og med at jeg allerede har vært i huset og kjenner energiene der, prøver jeg per telefon å rense ut det siste som må befinne seg i huset. Stein Magnus har også merket forskjell de siste dagene.
- Jeg sover mye bedre nå, begynner han. - Det er jeg uendelig takknemmelig for. Tusen takk for at du kunne komme og hjelpe oss. Dersom dette holder seg kan det gjerne være skygger på kjøkkenet for meg, avslutter han, og benytter anledningen til å takke både meg og Medium for hjelpen.
- For det mener vi virkelig at vi har fått.