Sunnere med økologisk? Mat på naturens premisser



Av Elisabeth Hægeland

De siste årene har vi fått stadig mer tilgang til økologiske matvarer. Flere av oss har fått øynene opp for det, men vi lurer fortsatt litt på om det egentlig er verdt de ekstra kronene det koster.

Noen spiser økologisk mat fordi den er mer bærekraftig og miljøvennlig. Andre spiser det fordi de mener at all økologisk mat er sunnere og smaker mer enn vanlig mat. Likevel spiser vi mest konvensjonelt dyrket mat, både fordi den er mer tilgjengelig og billigere.

Økologisk mat skal produseres på naturens premisser med hensyn til dyr og planters naturlige behov. Produksjonen skal i størst mulig grad baseres på fornybare ressurser, og er helst uavhengig av ressurser utenfra. Økologiske gårder fokuserer mye på vekstskifte som brukes for å hindre utvikling av plantesykdommer og utarming av jorda, og forebyggende tiltak mot ugress og sykdom.

- Fravær av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler er det som kjennetegner økologisk fremstilt mat. Også fravær av syntetiske tilsetningsstoff skiller økologisk mat fra konvensjonell mat, sier informasjonsmedarbeider Etti Salomonsen i Debio.

Økologisk matproduksjon har strenge krav til hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt. Både syntetiske og kjemiske tilsetningsstoffer er forbudt.

- I vanlig norsk mat er det per i dag lov til å tilsette rundt 340 ulike typer e-stoffer. I økologisk mat er det bare tillatt å bruke 36 typer e-stoffer, og alle disse er naturlige, sier Salomonsen.

Godkjenning
I Norge er det Debio som godkjenner økologiske varer. Varer med Debios Ø-merke er godkjent økologisk både etter norsk regelverk og EU-standarden. Også varer med det internasjonale merket Demeter er godkjent økologisk i Norge. Demeter står for varer som er produsert på biodynamiske jordbruk, og har enda strengere krav til selvforsyning enn økologiske jordbruk.

Alle bedrifter som omsetter økologiske produkter får årlige besøk av Debio. De sjekker at gårdene og bedriftene oppfyller økologiforskriften. Siden EU og EØS samarbeider om regelverket, er også tilsvarende merker fra europeiske medlemsland gyldige.

Dyrene beiter ute
I tillegg til forbud mot kunstgjødsel, kjemiske og syntetiske plantevernmidler, er det strengt forbudt med genmodifiserte organismer eller produkter i økologisk matproduksjon.

Dyr på økologiske gårder skal kunne utfolde seg på naturlig vis. Reglene for økologisk husdyrhold sikrer alle dyrene mulighet til bevegelse - også utenom beitesesongen. Innendørs er dyrene sikret minstekrav til plass og dagslys. Økologiske høns og fjærkre skal følge naturlig døgnrytme og veksttempo.

- Økologiske dyr spiser mellom 75 til 100 prosent usprøytet økologisk fôr, og minst 60 prosent av dette fôret skal være grovfôr, sier saksbehandler i Debio, Hege T. Sørensen. Økologiske dyr skal ikke gis mindre enn 75 prosent økologisk fôr.

Økologiske vekster og dyr får også mer tid å modnes. Økologiske jordbrukssystem skal ta seg av helheten i næringskjeden, slik at alle nivåene blir utnyttet.

Tryggere enn vanlig mat?
Det som særlig skiller økologisk mat fra vanlig mat, er fraværet av plantevernmidler og kunstgjødsel med nitrat. Ved å spise økologisk mat får vi i oss mindre av disse kjemiske og syntetiske stoffene som er med på å forstyrre plantenes naturlige vekst og immunsystem.

Seniorforsker Gunnar Bengtsson ved Matforsk anbefaler oss å velge økologisk mat fremfor konvensjonelt dyrket mat. Det begrunner han med at plantevernmidler og kunstgjødsel forstyrrer den naturlige balansen i vekstene.

- Jeg mener at det er sunnere å spise økologisk mat fordi man får i seg en bedre balanse av næringsstoffer. Dette gjelder spesielt om man spiser økologisk frukt og grønnsaker, sier Bengtsson.

Per i dag finnes det ikke noen spesifikke krav til hvor mye kunstgjødsel et gårdsbruk kan bruke. Konvensjonelle landbruk har dermed store variasjoner i hvor mye kunstgjødsel med nitrat som brukes.

- Kunstgjødsel med nitrat gjør at jorden lett tar til seg næring, slik at vekstene vokser raskere enn det som er naturlig. Husdyrgjødsling, som er den økologiske formen for gjødsling, kan gi den samme effekten, samtidig som at den gir jorden bedre og mer naturlig balanse av næringsstoffene, forklarer han.

Men matkvaliteten avhenger ikke bare av gjødslings- og dyrkingsmetoden. Også temperatur, klima, høyde over havet, jordtype og plassering har mye å si for matens næringsinnhold og smak. Men dette vet forskerne fremdeles for lite om til å kunne gi råd om.

- Det vi vet, er at i gjennomsnitt får man i seg mye mindre pesticider ved å spise økologisk mat. Samtidig er det vanskelig å unngå andre miljøgifter gjennom sur nedbør, og det kan også være store genetiske variasjoner, forklarer seniorforskeren. Pesticider er en fellesbetegnelse på kjemiske midler som brukes mot skadelige organismer i dyre- og planteriket.

Bengtsson anbefaler oss likevel å velge økologisk mat fordi vi i gjennomsnitt får i oss mindre plantevernmidler og syntetiske tilsetningsstoff i slik mat.

Flere antioksidanter
Få studier har funnet store forskjeller i ernæringsverdien av økologisk og konvensjonelt dyrket mat. En av grunnene til dette, er at det ikke bare er dyrkingsmetoden som teller, men også faktorer som jordsmonn, klima geografisk plassering og temperatur.

Likevel finnes det noen forskjeller som med sikkerhet skyldes dyrkingsmetoder, ifølge ernæringsforsker Gerd Holmboe-Ottesen ved Universitetet i Oslo. Hun har gjennomgått det som finnes av norske og utenlandske studier som sammenligner næringsverdien av økologisk og ordinær mat. - Det finnes noen forskjeller som med sikkerhet skyldes dyrkningsmetodene. Økologisk dyrkede grønnsaker og frukt har et høyere nivå av antioksidanter, sier Holmboe-Ottesen. Antioksidanter er en del av plantenes immunsystem som beskytter dem mot angrep av ulike slag, som sopp, insekter, kulde, varme, tørke og sterk solstråling. - Ved bruk av plantevernmidler, kunstgjødsel og optimale vekstbetingelser, blir ikke plantens immunsystem trigget i samme grad, og derfor inneholder den mindre antioksidanter, sier forskeren.

Mye tyder på at antioksidanter har en beskyttende og forebyggende effekt hos oss mennesker når det blant annet gjelder utvikling av kreft og hjerte- og karsykdommer.

Flere sunne fettsyrer
En del studier viser at kjøtt og melk fra økologiske dyr som har gått fritt ute har et annet fettsyremønster enn kjøtt fra dyr som lever inne i båser eller bur. Dette gjelder kjøtt fra storfe, sauer, griser og høns som får beite mest mulig ute og spise vekster av ulike slag.

- Mye tyder på at mat fra dyr som går ute og beiter får et helt annet fettsyremønster enn dyr som står på bås eller lever i bur. Dette gir seg blant annet utslag i høyere innhold av essensielle omega-3-fettsyrer, som vi vet har en viktig forebyggende effekt på en rekke kroniske sykdommer, sier Holmboe-Ottesen.

En studie ved det svenske Landbruksuniversitetet i Uppsala viser at melk og kjøtt fra økologiske kyr inneholder flere gunstige omega-3-fettsyrer enn vanlig melk. Årsaken er at disse kyrne spiser mye mer gress og grovføde enn sine konvensjonelle artsfrender.

Dansk forskning viser også at økologisk melk inneholder betydelig mer antioksidanter og e-vitaminer. Forskere ved Danmarks JordbrugsForskning som står for dette funnet, mener at årsaken ligger i fôret. Økokyr spiser økologisk kost basert på gress, kløver og belgvekster, mens kyr fra andre landbruk spiser mest kraftfôr laget av mais.

Sunnest for moder jord
Til nå finnes det få studier som har sammenlignet effekten av et økologisk kosthold med et lignende kosthold produsert på konvensjonelt vis. Årsaken er at de som spiser økologisk mat også spiser annen mat, og at de ofte er mer opptatt av helse og å spise sunnere enn andre.

Å velge økologisk mat er ikke avgjørende for om man vil leve sunt, ifølge ernæringsfysiolog og seniorforsker Helle Margrete Meltzer ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Hun synes miljøargumentet er mye sterkere enn helseargumentet.

- Det mest interessante med økologisk matproduksjon er at det er bærekraftig og miljøvennlig. I dag er dette bedre dokumentert enn at økologisk mat gir bedre helse. Hvorfor er det ikke nok at økologisk mat er mer miljøvennlig?, spør Meltzer.

Bærekraftig landbruk skal produsere mat ved å bruke mindre energi, sikre biologisk mangfold, hindre forurensing og verne jord og kulturlandskap. Et økologisk kosthold er bærekraftig fordi man spiser mat fra et lavere nivå i næringskjeden og velger matvarer som er mindre bearbeidede.

Mot allergi og matintoleranse?
Man skulle tro at denne maten er sunn for allergikere og folk med matintoleranse, men er det grunn til å tro det? Til tross for strenge krav til den økologiske matproduksjonen, finnes det svært få studier som bekrefter at økologisk mat er spesielt gunstig for folk med matintoleranse og allergier.

- Det finnes ikke tilstrekkelig med studier som viser at økologisk mat har betydning for allergikere og matintolerante, sier Holmboe-Ottesen.

Hun har gjennomgått to studier som har sett på barn i antroposofiske miljøer, og barn som går på Steinerskolen. I slike miljøer spiser de biodynamisk mat, som er økologisk dyrket mat med enda strengere krav til gjenbruk og selvforsyning i dyrkingsprosessen.

I den største og nyeste studien deltok 6630 barn fra fem europeiske land i alderen 5 til 13 år. Av disse gikk 4606 på Steinerskole, mens 2024 barn utgjorde referansegruppa. Steinerskolebarna kom fra antroposofiske familier som hadde et biodynamisk kosthold. Undersøkelsene viser at disse barna er mindre plaget med allergier og matintoleranse enn andre barn.

- Barn som lever med et antroposofisk kosthold har mindre allergier og mindre matintoleranse enn andre barn. Årsaken kan være at tarmfloraen til de som spiser biodynamisk mat blir annerledes, forklarer Holmboe-Ottesen.

I tillegg til et biodynamisk kosthold, legger antroposofiske familier vekt på en naturnær livsstil og begrenset bruk av antibiotika, feberdempende medisin og visse vaksiner. De spiser også mye melkesyrebakterier som brukes i en spesiell type gjæring av korn og grønnsaker.

Barna som åt denne type mat i den nye studien har lavere forekomst av nesekatarr, astma og atopisk eksem sammenlignet med de barna som hadde et normalt kosthold. Forskerne tror at forklaringen kan være at antibiotika forstyrrer tarmens mikroflora, og har en negativ virkning på immunsystemet.

Norges økologiske målsetninger
Regjeringen har som målsetning at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Ved utgangen av 2005 var andelen økologisk areal av totalt jordbruksareal på kun 4,2 prosent.

Norge ligger etter mange andre land når det gjelder tilgjengelighet til økologiske varer, men regjeringen vil styrke dette området.

Offentlige instanser skal gå foran som ansvarlig forbruker, og etterspør miljøvennlige varer med høye etiske og sosiale standarder.

Seks år med økologisk mat Kunststudent Malin Margareta Bergstrøm (24) synes økologisk mat gjør godt for både kroppen og smaksløkene. Hun foretrekker alltid økologisk mat fremfor vanlig mat når hun har valget.

Det er ikke fordi hun har så god råd at hun putter mest mulig økologisk mat i handlevogna si. Malin Margareta Bergstrøm velger bort mat med kunstige og kjemiske stoffer fordi hun vil beskytte seg mot sykdommer og plager.

- Jeg prøver å unngå å spise mat som inneholder kjemiske sprøytemidler og kunstige e-stoffer. De er helt unødvendige for kroppen vår. Spiser man økologisk mat vet man i alle fall at maten ikke er ødelagt. Da slipper man å få i seg unaturlige stoffer som kroppen bare bruker ekstra krefter på å fordøye, sier hun.

Balansert av økologisk melk
Malin drikker alltid økologisk melk, for hun har oppdaget at den balanserer stoffskiftet hennes.

- Økologisk melk får meg til å føle meg bra og balansert. Jeg har lavt stoffskifte og lav hjerterytme, så jeg blir fort svimmel. Men jeg har oppdaget at økologisk melk balanserer dette. Dette merker jeg ikke med vanlig melk, så derfor drikker jeg bare økologisk melk.

Det kan være noe sant i det Malin føler med melken. En gruppe på 14 internasjonale ernæringseksperter offentliggjorde i fjor en studie som viser at økologisk melk inneholder flere sunne omega-3 fettsyrer enn vanlig melk. Dessuten viser dansk forskning at den også inneholder flere E-vitaminer og antioksidanter.

Smaker bedre
En annen viktig grunn til at Malin velger økologisk mat, er at hun synes den smaker bedre enn konvensjonelt produsert mat.

- Økologisk frukt har mye mer smak og er søtere enn vanlig frukt. Forskjellen på smaken av en økologisk banan og en Chiquita banan er svært merkbar. Den økologiske er mye søtere og smaker mye mer naturlig enn den med giftstoffer i, synes Malin.

Sjeldnere syk
For seks år siden valgte hun å bli vegetarianer, og det var da hun begynte å spise økologisk mat. Kort tid etter diettforandringen følte hun at kroppen hennes fungerte bedre. Men Malin vet ikke om det skyldes at hun sluttet å spise kjøtt, eller fordi hun spiser så mye økologisk mat.

- Jeg har følt meg mye bedre enn jeg gjorde da jeg spiste kjøtt. Jeg blir ikke så fort syk, og jeg har ikke hatt influensa på mange år, forteller hun.

Vegetarianeren har lagt både miljømotiver og helsemotiver til grunn for valget av økologisk mat. Hun kommer til å fortsette å koste på seg de ekstra kronene det er å beskytte både seg selv og naturen mot sprøytemidler og tilsetningsstoff.