Bruk tankens kraft til å nå dine mål



Av Christian Paaske

Hjernen er som en datamaskin.
Tenk deg at du skal ut å reise. Du skal stå grytidlig opp for å rekke flyet, så du setter vekkeklokka til å ringe, sover som en stein, og like før klokka ringer, våkner du frisk og opplagt. Vanligvis tar vi slike hendelser som en selvfølge. Men det som faktisk skjer, er en programmering av hjernen, og at vi bruker hjernen som en vekkeklokke.

Hjernen har mye til felles med en datamaskin. Men forskjellen på datamaskinen og hjernen er at det ikke fulgte en bruksanvisning med hjernen, og følgelig bruker vi kun en forsvinnende liten del av dens muligheter. Ifølge ekspertene bruker vi kun mellom 2 og 10 prosent. Dette er kun en antakelse, fordi det forutsetter at noen kjenner hjernens fulle kapasitet for å vite det eksakte svaret - og hvem gjør det?

Tankens kraft
Men hjernen kan brukes til mer enn å vekke oss om morgenen, og det er kanskje ingen grenser for hva vi kan programmeres til å gjøre. Kanskje er hele universet en form for dataprogram, en slags "virtual reality" slik de leker med tanken i filmen The Matrix? Noen var kanskje så beslutningsdyktige i begynnelsen at bare ved å si "bli lys" så ble faktisk lyset skrudd på? Og slik ballet det på seg med stadig flere oppfinnsomme påfunn, inntil Adam og Eva var klar til å settes ut i paradiset. Etter det tok vår egen fantasi og kreativitet over med ulike forsøk på å forbedre naturen med klær, jordbruk og en maskinpark av teknologi og oppfinnelser, alt for å gjøre livene våre lettere. Det er ikke bare Gud som har evnen til å omsette sine tanker til virkelighet, det gjelder også for oss, og alt vi foretar oss er et resultat av våre tanker.

Hvis du ikke er helt overbevist, forestill deg at du er veldig tørst. Helt knusktørr i munnen finner du en sitron i kjøleskapet som du skjærer en båt av. Denne putter du i munnen og tygger.

Fikk du vann i munnen?
Eller at du renner ned en bakke på ski. Når det begynner å gå mye fortere enn planlagt, hører du en indre stemme som sier; "nei, nå faller jeg." Det neste du husker er masse snø.

Vi skaper vår egen virkelighet

Det er mange måter å programmere seg selv på. En vanlig måte kalles selvsnakk. Det er den nærmest kontinuerlige mentale stemmen som kommenterer det du opplever: "Dette var jammen en interessant artikkel" eller "Nei, dette orker jeg ikke å lese mer om." Har du ikke allerede tenkt - eller sagt - en av mulighetene?

Kommentarene har ofte en emosjonell ladning knyttet til hva vi liker eller misliker. Etter hvert som årene går, dannes et mentalt klima som preger oss som person. Ser vi flasken som halvfull - eller halvtom? Er vi optimister - eller ser vi problemer over alt? Opplever vi livet som kjærlighetsfullt og vakkert - eller føler vi at vi er på feil klode?

Andre måter vi blir programmert på, er gjennom hva andre sier til oss og hvilke erfaringer og opplevelser vi utsettes for. Når Synnøve Svabø sprader omkring på fjernsynsskjermen med en selvtillit av støpejern, demonstrerer hun ikke et medfødt talent, men hvordan hun er programmert. Kanskje foreldrene hennes så på Synnøves barnetegninger som verk av Picasso, og ga henne kontinuerlige bekreftelser på suksess og verdsettelse? For andre kan det være den rene torturen å snakke i en forsamling, fordi Janteloven har gitt dem hard medfart, og de har valgt å tolke virkeligheten på en annen måte.

Ubevisst påvirkning
Det er ikke bare suggesjoner og forslag som vi oppfatter bevisst som påvirker oss. Vi fanger også opp ubevisste signaler, stemninger, følelser og subtile former for påvirkning. Dette har særlig reklamebransjen forsket i, og atskillig kreativitet er lagt for dagen for å påvirke forbrukerne til å gjøre bestemte valg.

Tidsskriftet TIME skrev om en kjede av 50 forretninger i USA som brukte såkalt "subliminal suggestions" for å redusere butikktyveri. I butikkene spilte de bakgrunnsmusikk, og under hørbart nivå var det en stemme som hvisket; "Jeg er ærlig, jeg vil ikke stjele." I løpet av de første ni månedene sank butikktyveriene med 36 prosent, og utgjorde en besparelse på fire millioner kroner.

Et annet eksempel, også fra USA, var et eksperiment som ble utført i 1950-årene. Levende film består av bilder som hvert 28. del av et sekund passerer gjennom filmfremviseren. På en film ble et slikt bilde manipulert, og en tekst med "Drikk Coca Cola" ble lagt inn over hovedpersonens ansikt. For tilskuerne var det umulig å registrere dette bevisst, men i kinoens kiosk økte salget av Cola med 58 prosent i de seks ukene som eksperimentet varte.

Den amerikanske kirurgen Bernie Siegel beskriver i sin bok "Kjærlighet, medisin og mirakler" hvordan han kommuniserer med sine pasienter mens de er i narkose. Han kan si til pasienten at "Pulsen din er for høy, senk den til 85." Kort tid etter synker pulsen gradvis og stabiliserer seg på 85.

Å ta en beslutning
Væremåte, selvoppfatning og forestillinger er et resultat av hvordan vi er programmert. Hvis du ikke er fornøyd med dine programmer, skift dem ut! Man oppdaterer jo programvaren i datamaskinen etter hvert som det kommer nye og bedre. Teknikken er enkel - bestem deg for et mål, noe du virkelig vil. Deretter formuler en klar positiv setning som uttrykker dette som om det allerede er virkelig. Det blir mer virkningsfullt, og aktiverer større deler av hjernen ved også å fremkalle et mentalt bilde av målet. Enda bedre, fremkall de følelsene du forventer å oppleve når målet er blitt til virkelighet.

Hvis du for eksempel vil bli kokk på en restaurant, si til deg selv "Jeg er en dyktig, kreativ og ettertraktet kokk." Se deg selv i jobben, hvem du arbeider sammen med og forestill deg hvordan arbeidsplassen ser ut. Desto mer du kan leve deg inn i dette, jo mer vil underbevisstheten oppfatte omprogrammeringen, og som med en usynlig og mirakuløs hånd, vil forholdene ligge til rette for at ting går din vei.

Gode nyheter for de overvektige
En kvinne hadde et problem som kan skje selv i de beste familier - hun spiste for mye. Etter at hun lærte om selvprogrammering, tok hun en beslutning; "Jeg vil ikke spise for mye." Men hva skjedde? Etter kort tid spiste hun bare enda mer! Ved nærmere ettertanke forstod hun at bildet hun ga underbevisstheten sin, var en person som spiste for mye. Siden hjernen for en stor del oppfatter i bilder, førte det til at vanen bare ble forsterket.

Derfor tok hun en ny beslutning; "Det er lett å spise nok." Dette hadde en helt annen effekt. Gradvis festet det nye selvbildet seg, og hun ble en person som spiste nok. Kiloene raste av henne…

Hjernen er telepatisk
På samme måte som millioner av datamaskiner er koblet sammen gjennom internett, er våre hjerner også forbundet gjennom tankeoverføring. Alle har hatt såkalte overnaturlige opplevelser, men de går ofte i glemmeboken fordi opplevelsene tillegges liten betydning i vår kultur, og begrepsmessig finnes det få bokser hvor de hører hjemme. Hvem har ikke tenkt på en person og plutselig ringer vedkommende? Eller mødre som vet når barna er i fare, eller drømmer som er forvarsler om ting som skjer kort tid etterpå.

Noen ganger er denne type beskjeder tydelige som en kraftig stemme eller som klare meldinger. Men for det meste kommer de som vage fornemmelser - eller det vi ofte kaller intuisjon. Meldingene kan også skje helt tilfeldig. Vi møter den rette personen, finner en bok med informasjonen vi leter etter, eller er på rett sted til rett tid og får jobben vi har vært på jakt etter, og alt klaffer.

Når ting ikke klaffer, kan det også være et resultat av vår egen programmering. Ubevisst oppsøker vi situasjoner som gir spesielle negative opplevelser som et resultat av en lang historie av negative tanker og holdninger. Etter tilstrekkelige nok voldsfilmer, er det kun et tidsspørsmål når lignende opplevelser skjer med oss selv.

Men mange har i dag mistet kontakten med sin intuisjon, som er en naturlig innebygd "radar" som varsler om farer. I dyreriket og hos naturfolk er dette langt mer utviklet. Hos oss er det for mye mentalt støy, tanker og bekymringer som overdøver intuisjonens "stille stemme."

Forvent mirakler
At våre tankeprogrammer ikke begrenser seg til vårt eget liv, men også sprer seg i et kollektivt tankefelt, åpner for langt større muligheter i vår evne til å nå våre mål. Det er ikke bare underbevisstheten som kan hjelpe, men universet selv kan svare på alle oppfordringer.

Tar vi dette på alvor, blir tankevirksomheten, det vi leser, ser av fjernsyn og film, og strømmen av massemedia som daglig flimrer over netthinnen, noe annet enn betydningsløst tidsfordriv. Det blir en sterk påvirkning som former våre liv. Da har vi valget om vi vil være en kork som flyter med informasjonsflommen, eller om vi vil skape et liv ut fra våre egne visjoner. Dette krever at først tømmes sinnet for alt skrot, eller formaterer "harddisken" som det kalles på dataspråket. Deretter er man mer påpasselig med hvilke nye programmer som installeres, og jevnlig foretar en "virussjekk" for negative tanker og følelser. Her finnes ulike hjelpemidler, men det meste som bringer ro i sinnet kan brukes. Det kan være skje ute i naturen, vakker musikk, fredelige og harmoniske omgivelser, eller konkrete teknikker som avspenning og meditasjon.

En verden uten grenser
Det er ikke bare Hollywood som leker med tanken om verden som et dataprogram, mange tenkere gjennom historien har vært inne på lignende tanker, blant annet Platon, Shakespeare og religiøse mystikere. For dem er universet et magisk speil hvor vi skaper vår egen virkelighet gjennom det vi tenker og ønsker. Vi får gjerne ikke alt vi ber om i dette livet, men tankeprogrammene lever videre og går før eller senere i oppfyllelse. Napoleons drøm var for eksempel å erobre England. Det mislykkes, men i neste liv som Winston Churchill gikk det bedre...

Programmering skjer på mange plan, alt fra det individuelle og personlige, til det kosmiske og universelle. Én ting er å ønske seg en ny tannbørste, men å beslutte seg for å skape et helt nytt univers er jo noe ganske annet. Eller er det bare ulike nivåer av programmering? Et dataprogram består av tusenvis av små del-programmer som bygger på hverandre til kompleksiteten blir stadig større og mer innviklet. Kanskje vi er som små del-programmer i et ufattelig stort program som vi enda ikke har fatteevnen til å forstå omfanget av? I mellomtiden må vi bruke den lille delen av hjernen som vi har innflytelse på mens vi fortsetter letingen etter bruksanvisningen!

Hvordan ta effektive beslutninger:
* Klargjør hva som er dine mål i livet - både på kort og på lang sikt.
* Skriv en liste.
* Observer aktuelle motforestillinger
* Formuler en eller flere beslutninger i en eller flere klare positive setninger. (En beslutning om gangen er best.)
* Se beslutningen som et mentalt bilde.
* Føl hvordan det vil være når beslutningen er virkelighet.
* Forvent at det skjer.
* Gjenta beslutningen i en avspent tilstand før du legger deg om kvelden.
* Gjør dette regelmessig en gang om dagen over en periode på minimum 30 dager. For best resultat begynn på en nymåne, og praktiser gjennom hele månesyklusen på 29,5 dager.


NB: Hvis du ikke har en beslutning, kan du bruke Emile Coues berømte beslutning; "Det går bedre og bedre dag for dag." Den tar hånd om det meste.